Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

skikkelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lavtysk schickenisse, opprinnelig ‘ordning’

Betydning og bruk

  1. ytre form, skapning
    Eksempel
    • bygningen framstod i ny skikkelse etter brannen;
    • i en engels skikkelse
  2. person
    Eksempel
    • en framtredende skikkelse i norsk musikkliv
Artikkelside

spøkelse

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. overnaturlig, menneskelignende skikkelse som forestiller en person som går igjen etter døden;
    Eksempel
    • være redd for spøkelser
  2. noe uhyggelig eller truende
    Eksempel
    • hungersnødens spøkelse

Faste uttrykk

  • se spøkelser ved høylys dag
    være redd uten grunn
Artikkelside

framstå, fremstå

verb

Betydning og bruk

  1. stå fram;
    presentere seg på en viss måte
    Eksempel
    • framstå som seierherre;
    • framstå i fornyet skikkelse;
    • de må framstå på en profesjonell måte
  2. gi inntrykk av å være
    Eksempel
    • han framstår som en lettvekter
Artikkelside

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Betydning og bruk

i folketro: gjenferd (1) (særlig etter en druknet);
havvette (ofte med skikkelse som en fisker) som ror i en halv båt og varsler død
Artikkelside

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle
Artikkelside

skismatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som skaper splittelse;
jamfør skisma (2)
Eksempel
  • han er en skismatisk skikkelse
Artikkelside

talje 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av fransk taille ‘snitt, skikkelse’

Betydning og bruk

om klær eller figur: liv (10), midje;
jamfør vepsetalje
Eksempel
  • slank om taljen
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. av det eller det slag, sånn
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • er du en slik fyr;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
    • den slags
      • slikt hender ofte
    • vurderende, ofte nedsettende:
      • og slikt skal være lærer;
      • slike ski han hadde! – så flotte ski han hadde!
  2. i forbindelser som
    Eksempel
    • ha slikt å gjøre – like godt kunne gjøre det ene som det andre
  3. som adverb: på den(ne) måten, sånn
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina – fryser svært

Faste uttrykk

  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall
Artikkelside

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindret’, i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra tysk; av ledd

Betydning og bruk

  1. myk, smidig
    Eksempel
    • en ledig skikkelse;
    • lett og ledig;
    • ledige klær;
    • ha en enkel og ledig stil
  2. som ikke har arbeid;
    ubundet av plikter eller lignende
    Eksempel
    • han ble ledig i vinter;
    • er du ledig i morgen?
    • i ledige stunder
  3. ikke opptatt, ikke i bruk
    Eksempel
    • et ledig bord;
    • ledige stillinger;
    • maskinen har ledig kapasitet;
    • finne en ledig plass

Faste uttrykk

  • gå ledig
    være uten arbeid
    • han gikk ledig et halvt år
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skikkelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk schickenisse, opphavleg ‘ordning’

Tyding og bruk

  1. ytre form, skapnad
    Døme
    • få glimt av ein mørk skikkelse
  2. person
    Døme
    • ho er ein leiande skikkelse i miljøet
Artikkelside

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet
Artikkelside

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

eventyrskikkelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikkelse som opptrer i eventyr (1)
Døme
  • Oskeladden er ein kjend eventyrskikkelse
Artikkelside

heteromorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse, form’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som opptrer i ulike former;
annleis forma;
motsett isomorf
Artikkelside

dyreskikkelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

polymorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som finst i fleire ulike former
Døme
  • polymorfe stoff;
  • polymorfe dyrearter
Artikkelside