Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

sjokolade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk, fra et språk i Mexico

Betydning og bruk

  1. plate eller lignende av brun masse laget av kakaobønner sukker og krydder
    Eksempel
    • gi barna sjokolade;
    • kjøpe en sjokolade;
    • velge mellom lys eller mørk sjokolade
  2. varm drikk av melk eller vann og sjokolade (1)
Artikkelside

tiramisu

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk tira mi su ‘dra meg opp’

Betydning og bruk

dessert som består av søt kake med blant annet kremost og sjokolade gjennombløtt med kaffe og for eksempel likør eller sterkvin
Artikkelside

trøste seg med

Betydning og bruk

finne trøst eller glede i;
Eksempel
  • finne en sjokolade å trøste seg med;
  • trøste seg med at andre har verre problemer
Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust

Betydning og bruk

gi trøst;
Eksempel
  • trøste noen i sorgen;
  • hun trøstet dem så godt hun kunne

Faste uttrykk

  • trøste seg med
    finne trøst eller glede i
    • finne en sjokolade å trøste seg med;
    • trøste seg med at andre har verre problemer
  • trøste seg til
    finne mot eller styrke til;
    få seg til
    • trøste seg til å gå imot kongen
Artikkelside

søtsak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lite godteri som for eksempel sjokolade, sukkertøy eller lakris;
Eksempel
  • hun er svak for søtsaker;
  • vi bør kutte ned på søtsakene
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

stagge seg

Betydning og bruk

legge bånd på seg;
begrense seg;
Se: stagge
Eksempel
  • jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade
Artikkelside

stagge

verb

Opphav

beslektet med stadig og stødig

Betydning og bruk

  1. stanse, stoppe;
    hindre
    Eksempel
    • vi må stagge den negative utviklingen
  2. roe ned, berolige;
    få til å stilne
    Eksempel
    • stagge et skrikende barn;
    • entusiasmen hennes var ikke til å stagge

Faste uttrykk

  • stagge seg
    legge bånd på seg;
    begrense seg
    • jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade
Artikkelside

ha noe på lur

Betydning og bruk

ha noe i reserve;
Se: lur
Eksempel
  • faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
Artikkelside

selvdisiplin, sjøldisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke la følelsene og lystene bestemme;
Eksempel
  • jeg har ikke selvdisiplin nok til å stå imot sjokolade
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

sjokolade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk, frå eit språk i Mexico

Tyding og bruk

  1. plate eller liknande av brun masse laga av kakaobønner, sukker og krydder
    Døme
    • gje barna sjokolade;
    • kjøpe ein sjokolade;
    • velje mellom lys eller mørk sjokolade
  2. varm drikk av mjølk eller vatn og sjokolade (1)
Artikkelside

tiramisu

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk tira mi su ‘dra meg opp’

Tyding og bruk

dessert som er laga av søt kake med mellom anna kremost og sjokolade gjennombløytt med kaffi og til dømes likør eller sterkvin
Artikkelside

trøysteete

trøysteeta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ete mykje eller usunn mat som trøyst for motgang
Døme
  • trøysteete sjokolade for å lindre eit sakn
Artikkelside

søppelmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som er rekna å vere for skadeleg for helsa, til dømes feit, salt, søt, kalorihaldig og særs prosessert mat, ofte seld ferdig tillaga;
Døme
  • hamburgar, pommes frites, sjokolade og annan søppelmat;
  • han gomla i seg den herleg, feite søppelmaten
Artikkelside

søtsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite godteri som til dømes sjokolade, sukkertøy eller lakris;
Døme
  • han er svak for søtsaker;
  • dei må kutte ned på søtsakene
Artikkelside

tullete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei tullete ordning;
    • bere seg tullete åt
  2. frå vitet, galen, sinnssjuk
  3. Døme
    • vere (heilt) tullete etter sjokolade
Artikkelside

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk
Artikkelside

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. del som er skild frå eller teken av noko;
    Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere eit stykke av kaka;
    • eit stykke smørbrød;
    • eit stykke av åkeren
    • del, parti
      • lese eit stykke av ei bok;
      • falle, gå i stykke – gå sund;
      • rive i stumpar og stykke
  2. forkorta stk.
    Døme
    • arvestykke;
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. (veg)strekning
    Døme
    • følgje ein eit stykke (på veg);
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  4. Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  5. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • kinostykke;
    • teaterstykke;
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  6. verk (II,1 og 2)
    Døme
    • karsstykke;
    • kunststykke;
    • meisterstykke;
    • reknestykke;
    • sveinestykke;
    • eit godt stykke arbeid;
    • i det stykket er dei like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget
Artikkelside

lyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lyst

Tyding og bruk

  1. trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling;
    Døme
    • få lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å studere;
    • følgje lystene sine;
    • sanselege lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Døme
    • vekkje lyst;
    • ha nedsett lyst
  3. Døme
    • ho song så det var ei lyst å høyre på

Faste uttrykk

  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst
Artikkelside

konfekt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin conficere; jamfør konfeksjon

Tyding og bruk

små, eksklusive bitar av fylt sjokolade, marsipan, kandisert frukt eller liknande
Døme
  • ei eske konfekt;
  • ho fekk blomsterhelsingar og konfekt

Faste uttrykk

  • ikkje spare på konfekten
    gå hardt på;
    bruke alle middel;
    ta hardt i
Artikkelside
Side 1 av 5