Nynorskordboka
trøysteete
trøysteeta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøysteetaå trøysteete | trøysteet | trøysteåt | har trøysteete | trøysteet! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trøysteeten + substantiv | trøysteete + substantiv | den/det trøysteetne + substantiv | trøysteetne + substantiv | trøysteetande |
Tyding og bruk
ete for å trøyste seg eller fordi ein har det keisamt