Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sjenert

adjektiv

Opphav

av sjenere

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sjenert ung pike;
  • være fryktelig sjenert

sjenere

verb

Opphav

fra fransk, av gêne ‘pine’

Betydning og bruk

være til besvær;
plage
Eksempel
  • trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer;
  • lukten av røyk sjenerte henne
  • brukt som adjektiv:
    • en sjenerende vind ødela hopprennet

Faste uttrykk

  • sjenere seg
    være eller føle seg forlegen
    • ikke sjenere seg for noe

unnselig

adjektiv

Opphav

av unnse

Betydning og bruk

  1. som en nesten ikke legger merke til;
    som gjør lite av seg
    Eksempel
    • planter med små og unnselige blomster;
    • de har en liten og nesten litt unnselig bil
  2. om person: sjenert, blyg, tilbakeholden
    Eksempel
    • hun var en alt annet enn unnselig dame
    • brukt som adverb:
      • smile unnselig

sjenerthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sjenert;

grovlemmet, grovlemma

adjektiv

Betydning og bruk

med store og tunge lemmer;
Eksempel
  • han er en sjenert, grovlemmet kar

timid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin timidus ‘redd’

Betydning og bruk

sjenert, redd av seg

forlegen

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘som har tatt skade av å ligge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli forlegen;
  • ikke gjør meg forlegen;
  • hun var ikke det minste forlegen
  • brukt som adverb
    • se forlegent ned i bakken

blyg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt mannsnavn Bljúgr

Betydning og bruk

Eksempel
  • en blyg ung mann

bluferdig

adjektiv

Uttale

blufærˊdi

Opphav

fra dansk , av blu ‘unnselig, blyg’ og -færdig; jamfør -ferdig

Betydning og bruk

tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet;

sky 2

adjektiv

Opphav

trolig av lavtysk schu(we)

Betydning og bruk

  1. om dyr: som er lett å skremme og vanskelig å komme inn på
    Eksempel
    • oteren er sky og vanskelig å få øye på
  2. om person: som prøver å unngå andre mennesker;
    jamfør folkesky (1)
    Eksempel
    • han var sky og forsiktig
  3. sjenert, unnvikende
    Eksempel
    • et sky blikk
  4. i sammensetninger: som ikke tåler eller vil prøve å slippe det som førsteleddet angir;
    i ord som arbeidssky, lyssky

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sjenert

adjektiv

Opphav

av sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • ein sjenert liten gut;
  • vere overlag sjenert

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk, av gêne, ‘pine’

Tyding og bruk

vere til bry;
plage
Døme
  • nybygga sjenerer naboane;
  • røyken skjenerte henne ikkje
  • brukt som adjektiv:
    • ein sjenerande vind øydela hopprennet

Faste uttrykk

  • sjenere seg
    vere eller kjenne seg brydd
    • ikkje sjenere seg for noko

sky 2

adjektiv

Opphav

truleg av lågtysk schu(we)

Tyding og bruk

  1. om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på;
    Døme
    • trana er ein sky fugl
  2. om person: som prøver å halde seg unna andre menneske;
    jamfør folkesky (1)
    Døme
    • vere sky og redd folk
  3. sjenert, atterhalden
    Døme
    • eit sky blikk
  4. i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner;
    i ord som arbeidssky, lyssky

unnseleg

adjektiv

Opphav

samanheng med unnsjå

Tyding og bruk

  1. som ein mest ikkje legg merke til;
    som gjer lite av seg
    Døme
    • ei plante med små, unnselege blomstrar
  2. om person: sjenert, blyg, tilbakehalden
    Døme
    • ein unnseleg mann
    • brukt som adverb:
      • smile unnseleg

forlegen

adjektiv

Opphav

frå tysk opphavleg ‘som har teke skade av å liggje’

Tyding og bruk

Døme
  • bli forlegen;
  • eg gjorde han forlegen;
  • bli sett i ein forlegen situasjon
  • brukt som adverb
    • han mumla forlegent eit kort svar

beskjeden

adjektiv

Uttale

beskjeˊden

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit beskjedent barn
  2. Døme
    • eit beskjedent utbyte

blyg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt mannsnamn Bljúgr

Tyding og bruk

Døme
  • ein blyg liten gut

timid

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

sjenert, redd av seg
Døme
  • ho er ein timid liten skapning