Bokmålsordboka
sjenerthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjenerthet | sjenertheten | sjenertheter | sjenerthetene |
| hunkjønn | ei/en sjenerthet | sjenertheta | ||
Betydning og bruk
det å være sjenert;