Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

signal

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. fastsatt, avtalt tegn som sendes ved hjelp av lys, lyd, flagg, håndbevegelser eller lignende
    Eksempel
    • sende signal;
    • stoppe på signal
  2. hendelse eller handling som varsler begynnelsen på noe
    Eksempel
    • steinspranget er et signal om ustabile steinmasser
  3. antydning om eller tegn på en bestemt (ny) framgangsmåte eller en bestemt holdning til noe
    Eksempel
    • politiske signaler;
    • departementet har gitt signaler om reduserte tilskudd
  4. karakteristisk atferd som kan tolkes på en bestemt måte
    Eksempel
    • skulking er et signal som må tas på alvor
  5. i fysikk: variasjon i strøm, radiobølger eller lignende for sende informasjon fra en avsender til en mottaker
Artikkelside

SOS-signal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal med morsetegn sendt for å tilkalle hjelp;
jamfør SOS
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 13 starter nå;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Eksempel
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Eksempel
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

dekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dekke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge i dekning for skuddene;
    • være under diplomatisk dekning
  2. betaling som er likeverdig med en gjeldssum;
    Eksempel
    • det er dekning for beløpet på kontoen;
    • dekning for kommunens utgifter
  3. Eksempel
    • ha dekning for en påstand;
    • uten dekning i loven
  4. Eksempel
    • kanalen har for svak dekning av vitenskap og kultur;
    • saken fikk lite dekning i pressen
  5. signal (5) for mobiltelefon, trådløst internett eller lignende
    Eksempel
    • et område med dårlig dekning for mobiltelefon
  6. det å fylle et samfunnsmessig behov
    Eksempel
    • området har dårlig dekning av fastleger;
    • dekning av behovet for sykehjemsplasser

Faste uttrykk

  • gå i dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    søke dekning
    • hun gikk i dekning i Europa
  • søke dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    gå i dekning
    • søke dekning bak en mur
Artikkelside

blusse

verb

Opphav

av bluss

Betydning og bruk

  1. brenne med luende flammer;
    gi fra seg lys
    Eksempel
    • bålet blusser
  2. Eksempel
    • åkeren blusset etter regnet
  3. Eksempel
    • hun blusser av glede;
    • kinnene blusset av skam
  4. gi signal med bluss (2)
    Eksempel
    • blusse etter los
  5. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blusse opp
    • begynne å brenne kraftig (igjen);
      flamme opp
      • ilden blusset opp
    • i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
      ta seg kraftig opp
      • striden blusset opp igjen
Artikkelside

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

  1. gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen, som hilsen eller signal til noen (som er litt lengre vekk)
    Eksempel
    • de vinker farvel;
    • jeg vinket på en taxi;
    • vinke til noen;
    • vinke noen vekk
  2. virke dragende;
    Eksempel
    • ære og vinning vinker i det fjerne
Artikkelside

trafikklyssignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal fra et trafikklys
Artikkelside

tegnsystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system av tegn til melding, signal, forklaring eller lignende
Eksempel
  • det kinesiske tegnsystemet
Artikkelside

tv-signal, TV-signal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal (5) sendt fra en tv-stasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

signal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. fastsett, avtalt teikn som ein gjev med lys, lyd, flagg, handrørsler eller liknande
    Døme
    • sende signal;
    • stogge på signal
  2. hending eller handling som varslar byrjinga på noko
    Døme
    • den nye vegen vart signalet til auka aktivitet
  3. ymt om eller teikn på ein viss (ny) framgangsmåte eller ei viss haldning til noko
    Døme
    • politiske signal;
    • vedtaket gav signal om at det ville kome pengar til utbygginga
  4. karakteristisk åtferd som ein kan tolke på ein viss måte
    Døme
    • fange opp signal om sjølvmordsfare
  5. i fysikk: variasjon i straum, radiobølgjer eller liknande for å sende informasjon frå ein avsendar til ein mottakar
Artikkelside

SOS-signal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signal med morseteikn sendt ut for å kalle på hjelp;
jamfør SOS
Artikkelside

sendar

substantiv hankjønn

Opphav

av sende (3

Tyding og bruk

  1. person, institusjon eller liknande som sender noko frå seg, til dømes ein gjenstand;
    motsett mottakar (1)
  2. person eller institusjon som ytrar noko retta mot ein mottakar (2)
    Døme
    • sendaren veit ikkje alltid om bodskapen når fram til mottakaren
  3. apparat eller anlegg som sender ut (elektriske eller digitale) signal;
    motsett mottakar (3)
Artikkelside

semafor

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk sema ‘teikn’ og phoros ‘berar’

Tyding og bruk

  1. stong med rørlege armar som blir brukt til å sende signal, særleg ved jernbana
  2. system for å sende signal ved hjelp av flagg og armrørsler
Artikkelside

basestasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sendar- og mottakarstasjon for trafikk mellom mobiltelefonar og telefonnett

Faste uttrykk

  • falsk basestasjon
    hemmeleg basestasjon som tek imot signal før dei når ein ekte basestasjon, brukt til telefonavlytting
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

  1. byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
    Døme
    • vi startar klokka åtte i morgon;
    • starte på studia til hausten
  2. setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dag
  3. byrje å gå;
    verke
    Døme
    • motoren ville ikkje starte
  4. sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    setje i gang
    Døme
    • starte bilen;
    • starte ei forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
    setje i gang (for første gong);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
  • snakke rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofonar;
  • dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon

Faste uttrykk

  • for open mikrofon
    framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
    • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite
Artikkelside

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå malayisk; opphavleg lydord

Tyding og bruk

slaginstrument av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
  • pauker, trommesett og gongong

Faste uttrykk

  • redda av gongongen
    • i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
      • boksaren vart redda av gongongen
    • i overført tyding: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
      • timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen
Artikkelside
Side 1 av 11