Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
174 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

setning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setning; av sette betydning 3 og 4 etter tysk Satz

Betydning og bruk

  1. noe som er satt ut (på én gang)
    Eksempel
    • garnsetning
  2. det å sette seg, sammensynking, forskyvning (i jordmasse, hus og lignende)
    Eksempel
    • det hadde oppstått setninger i grunnmuren
  3. i grammatikk: ytring som normalt inneholder et subjekt (2) og et predikat (2)
    Eksempel
    • hovedsetning, bisetning, helsetning, leddsetning, årsakssetning;
    • skrive lange setninger
  4. Eksempel
    • bevise en matematisk setning;
    • læresetning, trossetning
Artikkelside

oversetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i filosofi: den av de to forutsetningene i en syllogisme som inneholder hovedbegrepet
  2. i grammatikk: setning som en leddsetning direkte er en del av (som setningsledd eller del av et setningsledd);
    jamfør helsetning
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

patiens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pati ‘lide’

Betydning og bruk

i grammatikk: den eller det som verbalhandlingen i en setning går ut over;
motsatt agens (2)
Artikkelside

presupposisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: opplysning som er forutsatt, men ikke er direkte uttrykt i en setning
Eksempel
  • ‘er du fortsatt syk?’ inneholder presupposisjonen ‘du har vært syk’
Artikkelside

òg, og 1

adverb

Uttale

å; åg

Opphav

samme opprinnelse som og (2

Betydning og bruk

brukt trykksterkt og til slutt i setning;
jamfør også
Eksempel
  • fanden òg!
  • kom du òg!
Artikkelside

palindrom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

ord, uttrykk eller setning som lest bakfra gir samme eller ny mening
Eksempel
  • ‘Anna’, ‘Agnes i senga’ og ‘Roma’ er palindromer
Artikkelside

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
til forskjell fra aktiv (1
Eksempel
  • i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i passiv;
  • ‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’ eller ‘bli åpnet’;
  • skrive en setning om fra aktiv til passiv;
  • finn alle passivene i teksten!
Artikkelside

parentes

substantiv hankjønn

Uttale

parenteˊs; parangteˊs

Opphav

fra gresk ‘mellomsetning’, av para ‘ved siden av’, en ‘i’ og thesis ‘setning’

Betydning og bruk

  1. tegn i form av to buer, to klammer, to spisse vinkler eller lignende før og etter en tegnstreng;
    Eksempel
    • uttalen står i parentes;
    • tallene i parentes viser til sidetall
  2. tekstdel som er skilt ut med parentestegn
    Eksempel
    • les parentesen også!
  3. innskutt ord eller setning;
    Eksempel
    • i parentes bemerket
  4. forbigående og uviktig episode
    Eksempel
    • denne hendelsen er en parentes i historien
Artikkelside

motto

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av senlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Betydning og bruk

  1. ord eller setning som gir et fyndig uttrykk for det en person, forening eller lignende arbeider for;
    slagord, valgspråk, parole
    Eksempel
    • speidernes motto er ‘Vær beredt!'
  2. sentens, fyndord eller sitat brukt som overskrift til en bok eller et kapittel for å peke på hovedideen;
    stikkord som kjennetegn på et kunstverk som blir sendt inn til en konkurranse
Artikkelside

Nynorskordboka 92 oppslagsord

setning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt setning, av setje; i tyding 3 og 4 etter tysk Satz

Tyding og bruk

  2. noko som er sett ut (i éin gong)
    Døme
    • garnsetning
  3. i språkvitskap: ytring (2, 3) som til vanleg inneheld eit subjekt og eit predikat (2)
    Døme
    • heilsetning;
    • hovudsetning;
    • undersetning;
    • årsakssetning;
    • skrive lange setningar;
    • lese kvar si setning etter tur
  4. Døme
    • læresetning;
    • trussetning;
    • prove ei matematisk setning
Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside

formelt subjekt

Tyding og bruk

ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt;
Døme
  • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

oversetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i filosofi: den av dei to føresetnadene i ein syllogisme som inneheld hovudomgrepet
  2. i språkvitskap: setning som ei leddsetning beinveges er ein del av (som setningsledd eller del av eit setningsledd);
    jamfør heilsetning
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

palindrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

ord eller setning som gjev den same meininga eller ei ny meining når ein les baklengs
Døme
  • ‘Anna’, ‘Agnes i senga’ og ‘Roma’ er palindrom
Artikkelside

parentes

substantiv hankjønn

Uttale

parenteˊs; parangteˊs

Opphav

frå gresk ‘mellomsetning’, av para ‘ved sida av’, en ‘i’ og thesis ‘setning’

Tyding og bruk

  1. teikn i form av to bogar, to klammer, to spisse vinklar eller liknande før og etter ein teiknstreng;
    Døme
    • uttaleopplysninga står i parentes;
    • tala i parentes viser til sidetal
  2. tekstdel som er skild ut frå samanhengen med parentesteikn
    Døme
    • formlane står i parentes;
    • stryk parentesen!
  3. Døme
    • i parentes vil eg nemne ...
  4. forbigåande og uviktig episode
    Døme
    • åra i byen vart ein parentes i livet hennar
Artikkelside

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling
Artikkelside
Side 1 av 10