Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
146 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
særskilt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
skille
(
2
II)
Betydning og bruk
forskjellig fra andre
;
spesiell
Eksempel
hver elev fikk
særskilt
behandling
;
ha en
særskilt
interesse for noe
brukt som adverb:
styret behandlet saken
særskilt
Artikkelside
standpunkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppfatning eller
mening
(2)
om et særskilt tema, spørsmål
eller lignende
;
overbevisning
,
synsmåte
Eksempel
ta et klart
standpunkt
til noe
;
hvilket standpunkt har hun i denne saken?
han forandrer aldri standpunktet sitt i denne saken
nivå av kunnskap til en person på et gitt tidspunkt
;
standpunktkarakter
Eksempel
eleven fikk fem i
standpunkt
Artikkelside
tjenestetillegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
økonomisk godtgjøring til vernepliktige soldater, i tillegg til fri kost, klær og innkvartering
særskilt godtgjøring som gir kompensasjon for farlig eller ubekvem tjeneste
Artikkelside
sak
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫk
Betydning og bruk
tvistemål som er under rettslig behandling
;
rettssak
Eksempel
føre sak mot noen
;
saken
er oppe til doms
noe som vedkommer noen
;
mellomværende
Eksempel
dette er en
sak
mellom oss to
;
en helt personlig
sak
emne som blir diskutert
Eksempel
sette seg inn i
saken
;
holde seg til
saken
;
ta
saken
opp
;
lese om saken på internett
nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
Eksempel
det ble en sak i avisen
som etterledd i ord som
gladsak
nyhetssak
forhold som er eller har vært til behandling
Eksempel
kommunestyret behandlet 15 saker på møtet
;
saken
er avgjort
oppgave
(1)
,
gjøremål
;
formål
(1)
Eksempel
støtte en god
sak
;
tale dyras sak
;
det blir min
sak
;
gjøre sine
saker
bra
;
bland deg ikke i mine
saker
som etterledd i ord som
avholdssak
kvinnesak
målsak
forhold
(1)
,
omstendighet
(1)
Eksempel
slik står
sakene
nå
det egentlige, sanne forholdet
Eksempel
saken
er den at …
;
det er det som er
saken
gjenstand, ting
Eksempel
sett
sakene
dine her
;
ikke rot i mine
saker
;
en lekker
sak
Faste uttrykk
det var saker
det var noe utenom det vanlige
en sak for seg
et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
en smal sak
noe som er lett å ordne
en ærlig sak
noe en kan være bekjent av
det er en ærlig sak å skifte mening
for den saks skyld
hvis en skal nevne det også
;
for den del
selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
gjøre felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke rett ut om noe
gå til sak
saksøke
,
anmelde
(2)
hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
ingen sak
lett oppgave
det er ingen sak å lage en god saus
reise sak mot
anlegge rettssak mot
;
saksøke
han vil
reise
sak mot arbeidsgiveren
se en sak fra begge/flere sider
vurdere et forhold grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
søte saker
godterier
,
slikkerier
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
være så sin sak
ikke være uten risiko
;
ikke være enkelt
Artikkelside
dorisk skala
Betydning og bruk
særskilt gresk (fallende) toneskala
;
Se:
dorisk
Artikkelside
leve og ånde for
Betydning og bruk
være særskilt opptatt av
;
ha en spesiell interesse
eller
bestemt engasjement for
;
Se:
ånde
Eksempel
leve og ånde for samtidsmusikk
Artikkelside
legge hovedvekten på
Betydning og bruk
framheve, behandle (noe) særskilt grundig
;
fokusere på
;
legge størst vekt på
;
Se:
hovedvekt
Artikkelside
proper
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
propre
‘særmerkt, fin, elegant’
;
fra
latin
egentlig
‘egen, særskilt, spesiell’
Betydning og bruk
pen og pyntelig
;
grundig, ordentlig
;
renslig
Eksempel
propert
arbeid
;
propre barn
Faste uttrykk
føre en proper neve
være god til å bokse
føre en proper penn
argumentere i skrift på en fin måte
Artikkelside
politikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
gresk
politikos
‘som vedkommer byen, staten’
Betydning og bruk
det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
Eksempel
drive med politikk
som etterledd i ord som
kommunepolitikk
rikspolitikk
utenrikspolitikk
prinsipiell
eller
praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
Eksempel
det er klok
politikk
å vente
som etterledd i ord som
asylpolitikk
landbrukspolitikk
Faste uttrykk
gå politikk i noe
bli til en politisk sak
det er gått politikk i saken
Artikkelside
lek
1
I
,
leik
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leikr
Betydning og bruk
fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål
;
spill, moro
Eksempel
lek
og moro
;
lære en ny
lek
som etterledd i ord som
gjettelek
selskapslek
idrettskonkurranse
;
jamfør
leik
(
1
I)
Eksempel
de olympiske
leker
Faste uttrykk
den som er med på leken, får smake/tåle steken
den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
på lek
på skjemt
;
på liksom
slutte mens leken er god
gi seg før det går galt
som en lek
svært lett
;
uten problem
arbeidet gikk som en
lek
Artikkelside
Nynorskordboka
93
oppslagsord
særskild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
forskjellig frå andre
;
spesiell
Døme
gjere noko på ein
særskild
måte
;
gjennomføre ei særskild satsing
brukt som
adverb
:
styret drøfta saka særskilt
Artikkelside
fokus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘eldstad’
Tyding og bruk
det å samle interessa om noko
;
merksemd
,
konsentrasjon
(1)
,
søkjelys
(2)
Døme
setje noko i fokus
;
med helse i fokus
;
ha auka fokus på psykiske problem
;
ha eit særskilt fokus på mangfald
det som interessa samlar seg om
;
brennpunkt
(3)
Døme
ha feil fokus
;
det som er fokus i saka
i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse
;
brennpunkt
(1)
i
medisin
: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes
trykk
(
3
III
, 4)
Artikkelside
temareise
,
temareis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arrangert
reise
(
1
I)
der ein tek for seg eit særskilt
tema
(1)
Døme
ei temareise til vingardar i Frankrike
Artikkelside
temanummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utgåve
av tidsskrift eller liknande som tek føre seg eit særskilt tema
Døme
temanummer om ordbøker
Artikkelside
fagblad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidsskrift
for eit særskilt fag
eller
yrke
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
spalte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
spalte
(
2
II)
Tyding og bruk
avlang, smal opning
;
smalt
mellomrom
(1)
Døme
lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok-
eller
bladside
Døme
overskrifta gjekk over fleire spalter
liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne
eller
der ein særskild medarbeidar skriv
Døme
skrive ei fast spalte i avisa
som etterledd i ord som
bridgespalte
språkspalte
spørjespalte
Faste uttrykk
figurere i spaltene
bli omtalt i avisene
Artikkelside
sjølvoppfyllande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som går i
oppfylling
utan påverknad utanfrå
Faste uttrykk
sjølvoppfyllande profeti
det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender
Artikkelside
sær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sér
, opphavleg ‘for seg, særskild’,
dativ
av
refleksivt
pronomen
sik
Tyding og bruk
som merkjer seg ut
;
eigen, rar
;
spesiell
Døme
det var eit
sært
tilfelle
;
ha
sære
meiningar
;
vere
sær
av seg
vanskeleg og gjere til lags
;
furten, grinete
Døme
vere sær og vanskeleg
brukt som adverb: for seg sjølv
;
særskilt, utskilt
Døme
eg kan ikkje få det
sær
;
leggje noko
sær
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100