Avansert søk

167 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

romersk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Roma, romerne eller Romerriket

romersk-katolsk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder det kirkesamfunnet som ledes av paven i Roma
Eksempel
  • den romersk-katolske kirke

romanisere

verb

Opphav

fra fransk; av latin romanus ‘romersk’

Betydning og bruk

  1. gjøre (mer) romansk
  2. gjengi med latinsk alfabet (i stedet for et annet alfabet);
    innføre det latinske alfabetet
    Eksempel
    • romanisere bibler
  3. beskrive noe på en troverdig måte i roman
    Eksempel
    • nettopp denne stemningen har forfatteren greid å romanisere

tunika

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. vid bluse for kvinner, særlig til å bære utenpå langbukser
  2. under- eller inneplagg hos de gamle romere
  3. kappe (1, 1) båret av lavere romersk-katolske geistlige

Tellus

egennavn

Opphav

navn på romersk fruktbarhetsgudinne

Betydning og bruk

astronomisk betegnelse på jorda som planet

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle

sølvalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forestilling om en mindre kreativ eller original periode like etter en gullalder (2)
Eksempel
  • en samling dikt fra romersk sølvalder;
  • operettens sølvalder

gresk-romersk bryting

Betydning og bruk

bryting i gresk-romersk stil;
til forskjell fra fribryting;

klassisk dannelse

Betydning og bruk

dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;

gresk-romersk stil

Betydning og bruk

stil i bryting der det ikke er tillatt å angripe motstanderen under hoftene;

Nynorskordboka 83 oppslagsord

romersk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Roma, romarane eller Romarriket

romersk-katolsk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller gjeld det kyrkjesamfunnet som blir leidd av paven i Roma
Døme
  • den romersk-katolske kyrkja

romarkyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form: den romersk-katolske kyrkja

romanisere

romanisera

verb

Opphav

frå fransk; av latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

  1. gjere (meir) romansk
  2. gje att i det latinske alfabetet i staden for ei anna bokstavskrift;
    innføre det latinske alfabetet
    Døme
    • romanisere biblar
  3. skildre noko på ein truverdig måte i roman
    Døme
    • forfattaren lukkast i å romanisere dette vakre landskapet

tunika

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. vid bluse for kvinner, særleg til å bruke utanpå langbukse
  2. under- eller inneplagg hos dei gamle romarane
  3. kappe (1) brukt av lågare romersk-katolske geistlege

Tellus

eigennamn

Opphav

namn på romersk fruktbarheitsgudinne

Tyding og bruk

astronomisk nemning på jorda som planet

sølvmynt, sylvmynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein gammal, romersk sølvmynt
  2. sølvfarga mynt

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar

romansk

adjektiv

Opphav

latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

som høyrer til, ættar frå, er særmerkt for folk eller land med kultur og språk frå Romarriket
Døme
  • romanske folk

Faste uttrykk

  • romansk stil
  • romanske språk
    språkgruppe som omfattar alle språk med opphav i latin