Avansert søk

209 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
    Eksempel
    • religiøse symboler;
    • religiøse hodeplagg
  2. som tror på en bestemt religion;
    Eksempel
    • være dypt religiøs

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen;
    Eksempel
    • tilbe hellige steiner;
    • de sang lovsanger og tilbad Gud
  2. i overført betydning: se veldig opp til;
    være sterkt forelsket i
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

vantroende

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

som ikke tror på en religiøs lære;

negro spiritual

substantiv hankjønn

Uttale

niˊgråo spiritˊsjuel

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

religiøs sang med jazzaktige rytmer, oppstått i sørstatene i USA blant folk med afrikansk-amerikansk opprinnelse

vekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bli mer intens i tro eller oppfatning;
Eksempel
  • det gikk en religiøs vekkelse over byene;
  • en politisk vekkelse;
  • den haugianske vekkelsen;
  • store vekkelser gikk over landet

vekkelsesmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

møte (1, 2) der en vil oppnå en religiøs vekkelse
Eksempel
  • gå på vekkelsesmøter

vekkelsesbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs bevegelse som vil vekke (2, 2) folk til religiøs bevissthet
Eksempel
  • haugianismen var en vekkelsesbevegelse

vekkelsespredikant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

predikant som prøver å vekke (2, 2) folk til religiøs bevissthet;
jamfør vekkelse

vekkelsesbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bølge (1, 2) av (religiøs) vekkelse

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • dette tar vi på dypeste alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi

Nynorskordboka 105 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. som trur på ein viss religion;
    Døme
    • vere djupt religiøs

vantruande

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

som ikkje trur på ei religiøs lære;

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru

tilbe, tilbede

tilbeda

verb
kløyvd infinitiv: tilbeda

Opphav

etter tysk anbeten

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) ein gud eller eit guddomleg vesen;
    Døme
    • tilbe heilage steinar;
    • dei takka og tilbad Gud
  2. i overført tyding: sjå veldig opp til;
    vere svært forelska i
    Døme
    • tilbe ei kvinne

vestlandsfanden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt nedsetjande: personifisering av eigenskapar og synsmåtar (knytt til målsak, religiøs pietisme, fråhaldssak og anna) i vestnorske miljø

vekkingsbølgje, vekkingsbylgje, vekkingsbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vekkingsrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

religiøs rørsle som vil vekkje (2, 2) folk til religiøst medvit
Døme
  • haugianismen var ei vekkingsrørsle

vekkingsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte (1, 2) der ein vil oppnå religiøs vekking (2)
Døme
  • gå på vekkingsmøte

vekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vekkje (2, 1) nokon frå søvn;
    det å få nokon til å vakne
    Døme
    • ha ansvaret for vekkinga om morgonen
  2. det å bli meir intens i tru eller oppfatning;
    Døme
    • det gjekk ei religiøs vekking over bygdene;
    • store vekkingar gjekk over landet;
    • islamsk vekking;
    • ei personleg vekking;
    • ei politisk vekking

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad