Avansert søk

828 treff

Bokmålsordboka 389 oppslagsord

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. sette i oppreist stilling;
    rette opp;
    sette opp
    Eksempel
    • reise opp en stige;
    • de reiser et nytt bygg på tomta;
    • han reiste seg opp fra sofaen
  2. skaffe til veie
    Eksempel
    • reise en hær;
    • klarer vi å reise nok penger til å kjøpe bygget?
  3. sette i gang;
    Eksempel
    • hun reiser en viktig debatt;
    • boka reiste en rekke innvendinger mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint;
    protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • reise seg
    • rette seg opp;
      stå opp
      • hun reiste seg for en eldre dame på trikken;
      • vi reiste oss fra bordet
    • gjøre motstand;
      gjøre opprør
      • bøndene reiste seg mot de høye skattene
    • komme tilbake etter et nederlag
      • bedriften har reist seg etter konkursen
    • stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp;
    fare av gårde;
    Eksempel
    • det er på tide å reise;
    • hun har reist fra mannen sin
  2. Eksempel
    • jeg ser fram til at snøen reiser
  3. være på reise;
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • de reiste med både buss, tog og båt;
    • de er ute og reiser nå;
    • jeg vil gjerne reise bort en tid
  4. om eldre forhold: dra fra sted til sted og selge en vare
    Eksempel
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noe;
    stjele
  • reise sin vei
    dra fra noen eller noe
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise

reise 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lang tur;
Eksempel
  • dra på en reise til Paris

Faste uttrykk

  • lykke på reisen!
    god reise!
  • siste reise
    • siste tur, særlig for et fartøy eller sjømann
    • avslutning av livet
      • han har lagt ut på sin siste reise

sydentur, Syden-tur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

reise til Syden

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
    Eksempel
    • holde et seminar over grammatiske emner;
    • studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
  2. møte med faglige innlegg og diskusjoner
    Eksempel
    • reise på seminar med jobben
  3. læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
  4. avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • det praktisk-teologiske seminar
  5. eldre betegnelse for skole som utdanner lærere

døgnvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vet hvilken tid det er på døgnet;
    som er trøtt og ute av den vanlige døgnrytmen, for eksempel på grunn av nattevåking eller reise mellom ulike tidssoner
    Eksempel
    • forsove seg så grundig at en blir døgnvill;
    • jeg er fremdeles døgnvill etter den lange reisen
  2. som har mistet regning med dagene;

bekvem

adjektiv

Uttale

bekvemˊm

Opphav

fra lavtysk ‘som kommer beleilig’; jamfør norrønt kvæmr ‘som kommer, kan komme’

Betydning og bruk

som ikke skaper ubehag eller problemer;
Eksempel
  • bekvemt tøy;
  • finne en bekvem sittestilling;
  • avgjørelsen kom på et bekvemt tidspunkt
  • brukt som adverb:
    • sitte bekvemt;
    • gjøre det enkelt og bekvemt å reise kollektivt;
    • være bekvem med situasjonen;
    • hun følte seg ikke bekvem med avgjørelsen

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

Nynorskordboka 439 oppslagsord

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    • rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    • gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    • kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    • stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin
  2. Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise

reise 1, reis 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

lang tur;
Døme
  • dra på ei reise til Paris

Faste uttrykk

  • lykke på reisa!
    god reise!
  • siste reise
    • siste tur, særleg for fartøy eller sjømann
    • avslutning av livet
      • han har lagt ut på si siste reise

på veg

Tyding og bruk

Sjå: veg
  1. på ferd;
    på reise til
    Døme
    • kor er du på veg?
    • han var på veg til skulen da eg ringte
  2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
    Døme
    • paret er på veg til å skilje lag;
    • eg var på veg til å slå av lyset;
    • ho er på veg til å bli frisk
  3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
    Døme
    • ho er fem månadar på veg;
    • kor langt på veg er du?

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

sydentur, Syden-tur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reise til Syden

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

døgnvill, døgervill

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje veit kva tid det er på døgnet;
    som er trøytt og ute av den vanlege døgnrytmen, til dømes på grunn av nattevaking eller reise mellom ulike tidssoner
    Døme
    • forsove seg så grundig at ein blir døgnvill;
    • eg er framleis døgnvill etter den lange reisa
  2. som har mista rekninga med dagane;

sjå seg om/omkring/rundt

Tyding og bruk

Sjå: sjå
  1. leite etter noko eller nokon
    Døme
    • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
    • ho ser seg omkring etter brillene
  2. kike rundt seg
    Døme
    • dei ser seg om på det nye kontoret
  3. reise rundt
    Døme
    • han vil sjå seg litt rundt i landet