Avansert søk

242 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

rein 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rein(a)

Betydning og bruk

  1. gressgrodd strimmel eller gressbakke i kanten av en åker
  2. langstrakt voll av jord eller grus

rein 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

gråbrunt hjortedyr med brede klover og stort, grenete gevir;
Rangifer tarandus;

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss eller forurensning
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • skifte til en ren skjorte;
    • ren, frisk luft;
    • vi trenger rent vann;
    • vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
  2. fri for hindringer eller lignende
    Eksempel
    • seile i rent farvann
  3. moralsk lytefri;
    Eksempel
    • ha ren samvittighet
  4. uten tilsetninger;
    Eksempel
    • rene farger;
    • en ring i rent gull;
    • han gjorde det av ren idealisme
  5. som er klar og tydelig;
    Eksempel
    • rene linjer
  6. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti;
    • det var rene elendigheten
  7. brukt som adverb: hel (1, 6), fullstendig (2)
    Eksempel
    • det gikk rent ille;
    • hun var rent gal

Faste uttrykk

  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • holde buret rent
    om målvakt: ikke slippe inn mål
  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • på det rene
    klarlagt
    • det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
    • vi må få brakt på det rene hva som har hendt
  • på det rene med
    klar over
    • jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • rent rulleblad
    plettfri vandel
  • rent ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var rent ut hjerteløst
  • snakke rent
    snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
    • barnet har ikke lært å snakke rent ennå
  • synge rent
    synge uten falske toner

vakte

verb

Opphav

norrønt vakta, fra lavtysk, se vakt (1; samme opprinnelse som vokte

Betydning og bruk

  1. stå, ligge og vokte;
    passe opp
    Eksempel
    • vakte på en rein
  2. holde øye (med), stadig se (på)
    Eksempel
    • vakte på alt som skjer

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uxi, oxi

Betydning og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Eksempel
    • de hadde tre kyr og en okse
  2. Eksempel
    • spise okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av hval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangridning
    Eksempel
    • dernest skal sprangrytterne forsere et par okser, en mur og en lukket grind

Faste uttrykk

  • sterk som en okse
    svært sterk

åkerrein

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kant av eng omkring en åker;
    jamfør rein (1, 1)
  2. jordrygg som danner seg ved nedre kant av en bratt åker;
    jamfør rein (1, 2)

reinskav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skavet kjøtt av rein;
jamfør finnbiff

svalbardrein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underart av rein (2 som lever på Svalbard, mindre enn vanlig rein;
Rangifer tarandus subsp. platyrhynchus

skilling 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • skilling av rein i flere flokker

slakteplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(utendørs) plass eller sted der en slakter dyr
Eksempel
  • slakteplass for rein

Nynorskordboka 204 oppslagsord

rein 1, reine

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rein(a)

Tyding og bruk

  1. grasgrodd strimmel eller grasbakke i kanten av ein åker
  2. langstrekt voll av jord eller grus

rein 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

gråbrunt hjortedyr med breie klauver og stort, greina gevir;
Rangifer tarandus;

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • rein, frisk luft;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar

rine

rina

verb

Opphav

norrønt hrína

Tyding og bruk

Døme
  • rine som ein gris

gisse 2

gissa

verb

Opphav

samanheng med gjete (2

Tyding og bruk

kome med ei meining ut frå sannsyn eller tru eller rein slump;
Døme
  • gisse gåter;
  • han gissa seg fram til svaret;
  • kan du gisse kven det er?

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i styrlaus villskap
    • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk

nyting

substantiv hokjønn

Opphav

av nyte

Tyding og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) kjensle av lyst eller hugnad
    Døme
    • utsikta var ei rein nyting;
    • seksuell nyting
  2. det å konsumere eller innta
    Døme
    • nyting av alkohol er ikkje tillete

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk putzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på

som ein nyslått toskilling

Tyding og bruk

som er skinande, rein og blank;
Sjå: nyslått
Døme
  • overflata låg som ein nyslått toskilling

som ein nyslegen toskilling

Tyding og bruk

som er skinande, rein og blank;
Sjå: nyslegen
Døme
  • skallen hans var som ein nyslegen toskilling