Nynorskordboka
rein 1, reine
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei rein | reina | reiner | reinene |
ei reine |
Opphav
norrønt rein(a)Tyding og bruk
grasgrodd strimmel eller grasbakke i (nedre) kanten av åker eller mellom åkrar