Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

refleksiv 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av refleksiv (2

Betydning og bruk

refleksiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

som viser tilbake på noe eller noen;
Eksempel
  • ‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verbform i bokmål som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;

refleksivt verb

Betydning og bruk

verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;

refleksivt pronomen

Betydning og bruk

pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’;

bøyes

verb

Opphav

refleksiv av bøye (3

Betydning og bruk

  1. bøye (3, 1) seg eller bli bøyd
    Eksempel
    • kneet kan bøyes
  2. i språkvitenskap: bli bøyd (3 i grammatiske former
    Eksempel
    • adjektivet skal bøyes i kjønn og tall

Nynorskordboka 12 oppslagsord

refleksiv 1

substantiv inkjekjønn

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

som viser tilbake på noko eller nokon;
Døme
  • ‘møtast’ og ‘undrast’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’

synast

verb

Opphav

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (2

Tyding og bruk

  1. sjå ut til
    Døme
    • det synest vere såleis;
    • det synest meg å vere det beste;
    • eg syntest at dei var likefor meg såg dei like ut
    • meine, tenkje, tykkje
      • vi syntest det var godt nok;
      • eg syntest høyre eit skrik;
      • kva synest du?
  2. finne for godt, like, ynskje
    Døme
    • du kan kome når du synest

Faste uttrykk

  • synast om
    like

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje ‘-(a)st’ til stamma av eit verb, til dømes ‘synast’ av ‘syne’ og ‘slåst’ av ‘slå’;

refleksivt pronomen

Tyding og bruk

pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’;

refleksivt verb

Tyding og bruk

verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’;

bøyast

verb

Opphav

refleksiv av bøye (3

Tyding og bruk

  1. bøye (3, 1) seg eller bli bøygd
    Døme
    • kneet kan bøyast
  2. i språkvitskap: bli bøygd (3 i grammatiske former
    Døme
    • adjektivet skal bøyast i kjønn og tal

unast

verb

Opphav

refleksiv av une (2

Tyding og bruk

torast

verb

Opphav

refleksiv av tore (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei tordest ikkje gå frampå stupet

einast 2

verb

Opphav

refleksiv av eine (3

Tyding og bruk

samle seg (om noko);
sameinast, semjast
Døme
  • einast om noko