Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
571 treff

Bokmålsordboka 292 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng
Artikkelside

re 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

durskalaens andre tone
Artikkelside

solfege

substantiv hankjønn

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;
Artikkelside

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenavnene sol (2 og mi (1

Betydning og bruk

det å synge toner med bestemte stavelser, som do-re-mi osv.;
jamfør solfege
Artikkelside

re opp

Betydning og bruk

ordne sengeklærne i en seng;
Se: re
Artikkelside

antesipere

verb

Uttale

antesipeˊre

Opphav

av latin anticipare

Betydning og bruk

behandle en sak før den står for tur;
forvente
Eksempel
  • antesipere en sak
  • brukt som adjektiv:
    • et antesipert mislighold
Artikkelside

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    • være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

delikatere

verb

Uttale

delikateˊre

Faste uttrykk

  • delikatere seg
    spise eller innta med fornøyelse;
    nyte
    • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
    • dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside

dedikere

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

samme opprinnelse som dedisere

Betydning og bruk

  1. tilpasse for et visst formål
    Eksempel
    • datasystemet er spesielt dedikert etatens behov
  2. vie eller bruke til noe bestemt
    Eksempel
    • dedikere livet sitt til musikk

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tiden sin til noe
    • dedikere seg ordentlig til arbeidet sitt;
    • hun har dedikert seg til kunsten
Artikkelside

Nynorskordboka 279 oppslagsord

re

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

andre tone i durskalaen
Artikkelside

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenamna sol (2 og mi (1

Tyding og bruk

det å syngje tonar med særskilde stavingar, som do-re-mi osb.;
jamfør solfege
Artikkelside

rediskontere

rediskontera

verb

Opphav

av re-

Tyding og bruk

Artikkelside

reaktivere

reaktivera

verb

Opphav

av re-

Tyding og bruk

gjere aktiv att;
gje nytt liv i
Artikkelside

reassuranse

substantiv hankjønn

Opphav

av re- og assuranse

Tyding og bruk

det å reassurere
Artikkelside

bekymre

bekymra

verb

Uttale

bekjymˊre

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; samanheng med kummer

Tyding og bruk

skape angst hos nokon;
uroe
Døme
  • utviklinga bekymrar mange

Faste uttrykk

  • bekymre seg
    uroe seg
    • bekymre seg for helsa;
    • ha mykje å bekymre seg over
Artikkelside

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken
Artikkelside

revansjere

revansjera

verb

Opphav

frå fransk av re- og venger ‘hemne’

Tyding og bruk

hemne, få revansj
Døme
  • Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    få eller ta revansj;
    hemne seg
    • Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside

residere

residera

verb

Opphav

frå latin, av re- og sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

bu, opphalde seg
Døme
  • kongen residerer i hovudstaden

Faste uttrykk

  • residerande kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten;
    forkorta res.kap.
Artikkelside

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak
Artikkelside
Side 1 av 30