Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

rand 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Betydning og bruk

  1. linje som avgrenser noe;
    Eksempel
    • langs randen av fjellet
  2. Eksempel
    • en bukse med røde render
  3. Eksempel
    • ski med render i

Faste uttrykk

  • på randen av
    like ved, nær på
    • være på randen av et sammenbrudd
  • til randen
    • til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
      • fylle glasset til randen
    • helt full
      • gatene er fylt til randen med turister

rand 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

myntenhet i Sør-Afrika
Eksempel
  • 1 rand = 100 cent

rande

verb

Betydning og bruk

lage rand (1, 2) eller render
Eksempel
  • kronbladet er randet med rødt

ripe 1, rip 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; trolig fra nederlandsk ‘kant, rand’

Betydning og bruk

øverste kant på båtside;
Eksempel
  • bølgene slo over ripa;
  • båtene ligger ripe mot ripe

til randen

Betydning og bruk

Se: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

randsy

verb

Betydning og bruk

feste yttersåle til binnsåle på fottøy ved å sy gjennom en smal rand av lær
  • brukt som adjektiv:
    • randsydde sko

-randet, -randa

adjektiv

Betydning og bruk

som har slik rand (1, 2) som førsteleddet angir;
jamfør randete;
i ord som rødrandet og svartrandet

på randen av

Betydning og bruk

like ved, nær på;
Se: rand
Eksempel
  • være på randen av et sammenbrudd

randbemerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rand (1

Betydning og bruk

kritisk eller utfyllende bemerkning (skrevet i margen på bok eller manuskript);
løs kommentar

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst

Nynorskordboka 43 oppslagsord

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

rand 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynteining i Sør-Afrika
Døme
  • 1 rand = 100 cent

rande 2

randa

verb

Tyding og bruk

lage rand (1, 2) eller render
Døme
  • vere randa med perler

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

ripe 1, rip 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; truleg frå nederlandsk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant på båtside;
Døme
  • bølgjene slo over ripa;
  • båtane ligg ripe mot ripe

brun 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brún; truleg samanheng med bru og bryggje (1

Tyding og bruk

  1. (framståande) kant, rand;
    jamfør augebrun
  2. kant mellom ei flate og eit hall nedanfor;
    jamfør bakkebrun

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor

-randa

adjektiv

Tyding og bruk

som har slik rand (1, 2) som førsteleddet nemner;
jamfør randete;
i ord som raudranda og svartranda

randsy

verb

Tyding og bruk

feste yttersole til binnsole på fottøy med å sy gjennom ei smal rand av lêr
  • brukt som adjektiv:
    • randsydde sko

randmerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av rand (1

Tyding og bruk

kritisk eller utfyllande merknad (skriven i margen på bok eller manuskript);
laus kommentar