Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ramle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
    Eksempel
    • kjerra ramlet på brusteinene
  2. Eksempel
    • ramle ned trappa;
    • myntene hadde ramlet ut av vesken;
    • han ramlet i sjøen;
    • huset holdt på å ramle sammen
  3. komme brått og uventet eller planløst
    Eksempel
    • ordene ramlet ut av henne

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede

tomme tønner ramler mest

Betydning og bruk

de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede;
Sjå: ramle, tom, tønne

gå i bakken

Betydning og bruk

ramle, falle i bakken (2;
Sjå: bakke
Eksempel
  • gå i bakken med et smell;
  • syklisten gikk i bakken

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadd etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær

dratte

verb

Opphav

norrønt dratta ‘gå tungt og langsomt’

Betydning og bruk

ramle (brått)
Eksempel
  • dratte ned;
  • komme drattende

falleferdig

adjektiv

Betydning og bruk

nær ved å ramle sammen;
Eksempel
  • et falleferdig hus

ramling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. bråk, kraftig dur
    Eksempel
    • høre ramlingen fra et tog
  2. det å ramle
    Eksempel
    • ramling på isen

rammel

substantiv intetkjønn

Opphav

av ramle

Betydning og bruk

larm, bråk;

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • dette over ende
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ramle

ramla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
    Døme
    • kjerra ramla på brusteinane
  2. Døme
    • ramle ned trappa;
    • ramle av stolen;
    • steinen ramla ut i vegbana;
    • sjøbua hadde ramla saman
  3. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • spørsmålet ramla ut av meg

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

tomme tønner ramlar mest

Tyding og bruk

dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta;
Sjå: ramle, tom, tønne

gå i bakken

Tyding og bruk

ramle, falle i bakken (3;
Sjå: bakke
Døme
  • gå i bakken med eit smell;
  • fleire stillas gjekk i bakken under stormen

ramling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bråk, sterk dur
    Døme
    • ramling av jernskodde hjul på brustein
  2. det å ramle (2)
    Døme
    • ramling på isen

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

falleferdig

adjektiv

Tyding og bruk

nær ved å ramle saman;
Døme
  • eit falleferdig hus

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause

dette 2

detta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt detta

Tyding og bruk

  1. falle;
    ramle
    Døme
    • dette ned av taket;
    • håret dett av;
    • det datt ei tung bør av meg;
    • dette over ende
  2. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • orda datt ut av han;
    • historiene kom dettande

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dette frå kvarandre
    falle frå kvarandre;
    gå sund
    • huset dett nesten frå kvarandre

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella