Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

røkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǿkt

Betydning og bruk

pass (, stell (1);

tilsyn

Eksempel

trenge røkt og pleie

- birøkt
- målrøkt
- tannrøkt

Artikkelside

røyke, røke

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

behandle en matvare med røyk (2, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
Eksempel
- røyke kjøtt
dampe på pipe, sigarett eller sigar
Eksempel
- røyke hasj;
- han røykte pipe

Faste uttrykk

røyke som en skorstein
røyke svært mye
røyke ut
- drive ut med røyk
- tvinge noen til å komme fram med sannheten

Artikkelside

røkte

verb

Betydning og bruk

ha tilsyn med, holde i stand;

passe (, stelle (1)

Eksempel

røkte hestene;
hun røkter gården sin godt;
han røktet sine plikter

Artikkelside

birøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bie ( og røkt

Betydning og bruk

stell av bier for å høste den honningen som lagres i bikubene

Artikkelside

pastrami

substantiv hankjønn

Opphav

fra jiddisk

Betydning og bruk

saltet og røkt storfekjøtt som er skåret i skiver

Artikkelside

røkter

substantiv hankjønn

Opphav

av røkte

Betydning og bruk

person som passer og steller noe, ofte dyr;

jamfør røkt

- birøkter
- fjøsrøkter

Artikkelside

målrøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål ( og røkt

Betydning og bruk

språkdyrking

Artikkelside

fjøsrøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fjøsstell;

jamfør røkt

Artikkelside

barbecuesaus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

saus med røkt smak som særlig blir brukt til kjøtt ved grilling eller lignende

Artikkelside

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk bretling ‘stekefisk’,, jamfør tysk braten ‘steke’; omdannet med innvirkning fra bred

Betydning og bruk

liten sildefisk med skarpe tagger langs midten av buken;

Sprattus sprattus

Eksempel

fiske store mengder brisling;
spise røkt brisling

Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

røkt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿkt; av røkje

Tyding og bruk

stell (1), pass (;

tilsyn

Døme

trenge røkt og pleie

- birøkt
- skogrøkt
- språkrøkt

Artikkelside

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

granske, leite (, 1)

Faste uttrykk

røkje etter
prøve å få greie på;
granske, undersøkje
eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
røkje seg
ta vare på seg sjølv;
greie seg sjølv
kyrne røkjer seg sjølv;
han hadde tid til å røkje seg sjølv