Bokmålsordboka
språkdyrking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en språkdyrking | språkdyrkingen | språkdyrkinger | språkdyrkingene |
| hunkjønn | ei/en språkdyrking | språkdyrkinga | ||
Betydning og bruk
det å dyrke og verne om renhet, uttrykksfullhet og lignende i (skrift)språket