Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
112 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

program

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjøre skriftlig i forveien’

Betydning og bruk

  1. plan for en virksomhet, et foretakende eller lignende
    Eksempel
    • sette opp et program for dagens arbeid;
    • turen gikk helt etter programmet
  2. (hefte med) oversikt over innholdet av en teaterforestilling, en konsert, radio- eller fjernsynssendinger eller lignende
    Eksempel
    • har du kjøpt program?
  3. Eksempel
    • ta skuespillet av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Eksempel
    • et program om Edvard Munch
  5. retningslinjer og mål for et politisk parti, en bevegelse eller lignende
    Eksempel
    • jeg står på partiets program i denne saken
  6. sett av instruksjoner til en datamaskin, en vaskemaskin eller lignende
  7. innstilling på automat eller maskin som gjør at noe blir utført på en viss måte
    Eksempel
    • vaskemaskinen har programmer for ulike tekstiler

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planer om
    • hva har du på programmet i kveld?
  • sette på programmet
    planlegge å gjøre
  • stå på programmet
    være planlagt;
    stå for tur
Artikkelside

utskriving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å produsere offisielt skriv, dokument eller lignende;
    Eksempel
    • utskriving av pass
  2. det å skrive ut (2) ved hjelp en skriver
    Eksempel
    • utskriving av programmet
  3. Eksempel
    • utskriving av vernepliktige
  4. Eksempel
    • utskriving av friske pasienter
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

aktuell

adjektiv

Uttale

aktuelˊl

Opphav

gjennom fransk, fra senlatin actualis ‘virksom’; beslektet med akt (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i den aktuelle situasjonen;
    • den aktuelle datoen
  2. som har interesse eller er på tale (akkurat nå);
    av betydning i en viss sammenheng;
    Eksempel
    • aktuelle saker;
    • spørsmålet er høyst aktuelt;
    • aktuelle reisemål;
    • aktuelle kandidater;
    • en aktuell bok;
    • aktuell informasjon;
    • hun er aktuell med ny bok;
    • det aktuelle programmet ble sett av mange;
    • jeg skal ringe hvis det blir aktuelt;
    • det er ikke aktuelt å flytte
    • brukt som substantiv:
      • dagsnytt og aktuelt
Artikkelside

utall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

umåtelig stor mengde
Eksempel
  • programmet har gått i reprise et utall ganger;
  • butikken har et utall ulike sorter kaffe;
  • et utall mennesker samlet seg på torget
Artikkelside

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk posta; av latin ponere ‘sette, stille’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • neste post på programmet;
    • fast post på programmet
  2. sum eller beløp i regnskap;
    Eksempel
    • gjennomgå et regnskap post for post
Artikkelside

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

vignetˊt eller  vinjetˊt

Opphav

fra fransk, diminutiv av vigne ‘vinranke’

Betydning og bruk

  1. liten, dekorativ tegning (opprinnelig av en vinranke) på tittelbladet i en bok eller foran eller etter hvert kapittel
  2. karakteriserende kjennemerke;
    Eksempel
    • programmet har en velkjent vignett
Artikkelside

hoppe bukk over

Betydning og bruk

ikke ta hensyn til;
utelate;
Se: bukk
Eksempel
  • neste post på programmet kan vi hoppe bukk over
Artikkelside

spekke

verb

Betydning og bruk

  1. stikke noe, særlig fleskestrimler, i kjøtt som skal stekes
    Eksempel
    • spekke en stek;
    • spekk fileten godt med persille
  2. fylle fuger
    Eksempel
    • spekke en mur
  3. fylle rikelig
    Eksempel
    • programmet var spekket med gode innslag
  4. brukt som adjektiv: full;
    jamfør fullspekket
    Eksempel
    • en spekket lommebok
Artikkelside

knekke koden

Betydning og bruk

  1. finne fram til koden
    Eksempel
    • knekke koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
    Eksempel
    • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

program

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjere skriftleg på førehand’

Tyding og bruk

  1. plan for ei verksemd, eit tiltak eller liknande
    Døme
    • turen gjekk etter programmet
  2. (hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio- eller fjernsynssendingar eller liknande
    Døme
    • har du kjøpt program?
  3. Døme
    • ta filmen av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Døme
    • eit program om Hulda Garborg
  5. retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti eller liknande
    Døme
    • partiets program
  6. sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
  7. innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
    Døme
    • vaskemaskinen har program for til dømes ullvask

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planar om
    • kva har du på programmet i kveld?
  • setje på programmet
    ta med på liste over gjeremål
  • stå på programmet
    vere planlagt;
    stå for tur
Artikkelside

trupp

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk troupe; same opphav som tropp

Tyding og bruk

gruppe av artistar, ofte omreisande
Døme
  • på programmet står mellom anna ein balkansk trupp med musikarar og dansarar
Artikkelside

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk posta; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • neste post på programmet;
    • denne saka var lenge fast post i nyheitene
  2. sum eller beløp i rekneskap;
    Døme
    • summere postane i rekneskapen
Artikkelside

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

vignetˊt eller  vinjetˊt

Opphav

frå fransk, diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita, dekorativ teikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet i ei bok eller føre eller etter kvart kapittel
  2. karakteriserande kjennemerke;
    stutt kjenningsmelodi
    Døme
    • programmet opnar med ein kort vignett
Artikkelside

spekke

spekka

verb

Tyding og bruk

  1. stikke noko, særleg fleskestrimlar, i kjøt som skal steikjast
    Døme
    • spekke ei steik;
    • spekke fileten godt med persille
  2. fylle fuger
    Døme
    • spekke ein mur
  3. fylle rikeleg
    Døme
    • programmet var spekka med gode innslag
  4. brukt som adjektiv: full;
    jamfør fullspekka
    Døme
    • ha ei spekka lommebok
Artikkelside

underhalding, underhaldning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

aktivitet, framsyning eller anna opplegg som tener til å more eller vekkje interessa;
Døme
  • ta seg av underhaldinga;
  • fest med underhalding;
  • programmet var god underhalding;
  • tv-kanalen satsar primært på underhalding
Artikkelside

spikre

spikra

verb

Opphav

av spikar

Tyding og bruk

  1. feste med spikar;
    slå i spikar
    Døme
    • spikre fast ei fjøl;
    • spikre igjen ei dør;
    • ho spikrar saman ei kasse;
    • dei hamra og spikra
  2. i overført tyding: fastleggje
    Døme
    • spikre ei avtale;
    • programmet for arrangementet er spikra

Faste uttrykk

  • sitje/stå som spikra
    1. sitje fast;
      stå heilt urørleg
      • vindauget sat som spikra;
      • ho står som spikra i døropninga
    2. vere festa i minnet
      • opplevingane frå krigen sit som spikra
Artikkelside

telefonstorm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stort tal telefonoppringingar i løpet av kort tid, ofte utløyst av ei bestemd hending, ei utsegn eller liknande
Døme
  • det var ein telefonstorm til radioen etter programmet
Artikkelside

sjåar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som kan sjå framtida eller andre ting som er skjult for andre;
    synsk person;
    profet, spåmann, spåkvinne
  2. person som ser på fjernsyn;
    Døme
    • rasande sjåarar ringde inn etter programmet
Artikkelside

segment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    bit, ledd
    Døme
    • dei ulike segmenta i programmet;
    • huset er sett saman av fire segment
  2. del, gruppe eller utsnitt av befolkninga, særleg brukt om kundegruppe
    Døme
    • boka er særs populær i det eldre segmentet;
    • det er viktig å treffe segmentet godt
  3. i zoologi: del av kropp som har lik bygnad som andre delar av kroppen, til dømes hos leddormar og leddyr
    Døme
    • kroppen til ein leddorm er delt inn i mange segment
  4. i geometri: del av ulike geometriske figurar
Artikkelside