Bokmålsordboka
vignett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vignett | vignetten | vignetter | vignettene |
Uttale
også vinjetˊtOpphav
fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’Betydning og bruk
- liten dekorasjonstegning (opprinnelig av en vinranke) på tittelbladet i en bok eller foran eller etter hvert kapittel
- (grafisk) kjennemerke;