Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

produsere

verb

Opphav

av latin producere ‘føre fram’

Betydning og bruk

skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
lage, framstille
Eksempel
- produsere for eksport;
- fabrikken produserer plastartikler;
- programmet var produsert av Sveriges Radio
foredle (3), prosessere (1)
Eksempel
- fabrikken har utstyr til å produsere også småfisken

Artikkelside

fabrikkere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin fabricare ‘lage, smi’

Betydning og bruk

framstille ved fabrikk (1);
produsere i industrien
Eksempel
- fabrikkere biler
i overført betydning: lage på kunstig vis;
dikte opp
Eksempel
- fabrikkere en historie;
- beviset var fabrikkert;
- de mistenker myndighetene for å fabrikkere falske nyheter

Artikkelside

reprodusere

verb

Opphav

av re- og produsere

Betydning og bruk

skape på nytt;
formere
Eksempel
- reprodusere forskjeller i samfunnet;
- makrell reproduserer fort
lage (nøyaktig) avtrykk av;
mangfoldiggjøre
Eksempel
- reprodusere kunstverkene

Faste uttrykk

reprodusere seg
avle fram nye generasjoner
folket må reprodusere seg;
fugler trenger større habitater for å reprodusere seg

Artikkelside

levere

verb

Opphav

gjennom lavtysk levereren og fransk livrer; fra latin liberare ‘gjøre fri’, av liber ‘fri’

Betydning og bruk

bringe (3, 1), sende (1);
gi fra seg
Eksempel
- levere varer hver onsdag;
- jeg leverte henne brevet personlig;
- bøkene må leveres på biblioteket senest tirsdag
- - avlevere
  - innlevere
  - utlevere
produsere (1);
yte (2, 2), prestere
Eksempel
- turbinen leverer elektrisk kraft;
- de har levert en verdifull innsats;
- artisten leverte på konserten
legge fram
Eksempel
- kan du levere bevis for denne påstanden?

Faste uttrykk

levere varene
yte det som er lovet eller forventet
pianisten leverte varene på hver eneste konsert

Artikkelside

lager

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med ligge; samme opprinnelse som leir

Betydning og bruk

opplagssted for varer, avling eller lignende
Eksempel
- gå og hente noe på lageret;
- produsere noe for lager
varebeholdning, forråd
Eksempel
- ha et lager med hermetikk;
- selge ut lageret
maskindel som holder en roterende aksling på plass;
jamfør kulelager

Faste uttrykk

ha på lager
- ha tilgjengelig på et lager
  ha kjøtt på lager
- sitte inne med og være klar til å hente fram
  hun hadde alltid en god historie på lager

Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

la få, (over)rekke, levere
Eksempel
- gi noen avisen;
- gi gjenlyd;
- gi tapt;
- gi noen skylden for noe;
- gi noen juling;
- gi noen bank;
- gi en anledning til noe;
- gi eksempel;
- gi svar;
- gi lov;
- gi samtykke;
- gi hjelp;
- gi gass;
- gi akt;
- gi tål;
- gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
- Gud gi det var sant!
mate (1), fôre (2, 1)
Eksempel
- gi dyra mat
la få som gave;
skjenke (3), donere
Eksempel
- gi penger;
- gi gaver;
- gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
ofre
Eksempel
- gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
- det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
- gi en konsert;
- gi en middag;
- gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
- det gis ingen annen forklaring;
- det gas ingen annen mulighet
kaste av seg;
yte, prestere;
skaffe;
produsere
Eksempel
- gi resultater;
- gi liten avkastning;
- jorda gir lite av seg;
- det gir meg ingenting;
- gi av seg selv
betale (1)
Eksempel
- hva gav du for bildet?
- jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet;
gi blanke blaffen i vedtaket;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme (2
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
- om underlag: svikte (1)
  isen gav etter under ham;
  bjelkene gav etter
- om person: føye seg, vike
  gi etter for fristelsen;
  til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården;
gi fra seg pengene;
gi fra seg makten;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
- opplyse om;
  offentliggjøre
  gi opp navn og adresse;
  gi opp inntekten fra det siste året
- slutte å kjempe, resignere; bryte;
  jamfør oppgi
  gi opp håpet
gi seg
- avta i styrke;
  gå over
  kulda har gitt seg;
  stormen har gitt seg;
  sykdommen har gitt seg
- gi etter (2);
  bøye seg
  hun måtte gi seg på det
- slutte (1)
  nå får du gi deg for i dag;
  gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare eller gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare eller gå
gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
- dele
  gi ut informasjon helsetilstand
- sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
  publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille;
tie (1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt;
se ned på (noen)

Artikkelside

enhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av en (

Betydning og bruk

helhet, sammenheng (1);
selvstendig del (av en større helhet)
Eksempel
- søke enheten i mangfoldet;
- oppleve et kunstverk som en enhet;
- produsere 100 enheter i døgnet
enhetlig, fastsatt mengde
Eksempel
- skjenke seg et par enheter
- - alkoholenhet
  - fôrenhet
grunnstørrelse i et målsystem
Eksempel
- dekadisk enhet
- - myntenhet
  - målenhet

Faste uttrykk

gå opp i en høyere enhet
forenes til en helhet
form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
militær enhet
avdeling i forsvaret i et land

Artikkelside

tørrstoffinnhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innhold av tørrstoff

Eksempel

produsere melk med høyere tørrstoffinnhold for å gi råstoff til osteproduksjonen

Artikkelside

stålkonstruksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konstruksjon (2) av stål (, 1)

Eksempel

produsere stålkonstruksjoner til byggeprosjekter

Artikkelside

yngle

verb

Opphav

av ung

Betydning og bruk

om dyr: få unger
Eksempel
- mus yngler store kull
finnes i store mengder;
kry (2, myldre
Eksempel
- rotter og mus yngler;
- det ynglet med jubileer
frambringe eller produsere (i stor mengde)
Eksempel
- de er samlet for å yngle ideer
- brukt som adjektiv:
  en ynglende fantasi
øke mye (i mengde eller antall)
Eksempel
- en god plassering får pengene til å yngle

Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

produsere

produsera

verb

Opphav

av latin producere ‘føre fram’

Tyding og bruk

skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
lage, framstille
Døme
- produsere plastbåtar;
- dei produserte for eksport;
- programmet er produsert av NRK
foredle (3), prosessere (1)
Døme
- fiskebruket greidde ikkje å produsere all seien

Artikkelside

tritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘steg, takt’

Faste uttrykk

halde tritt med
- halde følgje med
  det er vanskeleg å halde tritt med henne, for ho går så fort
- utvikle seg i samsvar med
  produsere nok mat for å halde tritt med folkeauken

Artikkelside

reprodusere

reprodusera

verb

Opphav

av re- og produsere

Tyding og bruk

skape på nytt;
formeire
Døme
- den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller;
- bakteriane reproduserer snøgt
lage (nøyaktig) avtrykk av;
mangfalde
Døme
- teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift

Faste uttrykk

reprodusere seg
avle fram nye generasjonar
alt liv kan reprodusere seg

Artikkelside

mugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør dansk mugge; svensk mugg og engelsk mug

Tyding og bruk

open kanne med nebb og hank
Døme
- ei mugge saft
- - fløytemugge
  - mjølkemugge
brukt i fleirtal om kvinnebryst
Døme
- ha store mugger

Faste uttrykk

for fulle mugger
av all si kraft;
fullt ut;
for fullt
produsere for fulle mugger

Artikkelside

levere

levera

verb

Opphav

gjennom lågtysk levereren og fransk livrer; frå latin liberare ‘gjere fri’, av liber ‘fri’

Tyding og bruk

bringe (3, 1), sende (3, 1);
gje frå seg
Døme
- levere varer kvar onsdag;
- dei leverer fisk til oppkjøparar;
- du må levere pakka til henne personleg;
- han leverte attende bøkene han hadde lånt
- - avlevere
  - overlevere
  - utlevere
produsere (1);
yte (2, 2), prestere
Døme
- solcellepanelet leverer straum til hytta;
- du har levert eit godt arbeid her;
- artisten leverte på konserten
leggje fram
Døme
- dei må levere prov for at påstanden stemmer

Faste uttrykk

levere varene
yte det som er lova eller venta
forfattaren leverer varene i oppfølgjaren

Artikkelside

lager

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med liggje; same opphav som leir ( og læger

Tyding og bruk

opplagsstad for varer, avling eller liknande
Døme
- gå og hente noko på lageret;
- produsere noko for lager
forråd, varemengd
Døme
- ha eit lager med ost;
- selje ut lageret
maskindel som held på plass ein roterande aksling;
jamfør kulelager

Faste uttrykk

ha på lager
- ha tilgjengeleg på eit lager
  ha kjøt på lager
- sitje inne med og vere klar til å hente fram
  ho hadde alltid ei god historie på lager

Artikkelside

gjere

gjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

framkalle, få til;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
- gjere eit vers;
- stolar og bord er gjorde av tre;
- dei har gjort ein god jobb;
- det er godt gjort;
- øving gjer meister;
- gjere opp varme;
- gjere ein tabbe;
- gjere ein dårleg figur;
- gjere eit godt inntrykk;
- gjere det godt;
- gjere ende på noko;
- gjere seg opp ei meining om noko;
- desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
- ho ville gjere det sjølv
setje i verk;
utføre, utrette
Døme
- gjere noko for nokon;
- gjere nokon ei teneste;
- gjere godt arbeid;
- gjere ei reise;
- gjere eit forsøk;
- gjere leksene;
- gjere opp rekneskapen;
- gjere sitt beste;
- gjere seg umak med noko;
- gjere krav på noko;
- gjere bruk av noko;
- kva skal ein gjere med det?
- gjort er gjort;
- lettare sagt enn gjort
drive med;
sysle med
Døme
- ha mykje å gjere;
- ikkje ha noko anna å gjere;
- kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
- gjere det lettare for komande generasjonar;
- gjere nokon glad;
- dette gjer godt;
- gjere noko godt att;
- gjere seg interessant;
- gjere seg kjend med noko;
- gjere alvor av noko;
- kjærleik gjer blind;
- gjere reint;
- gjere det slutt;
- gjere nokon merksam på noko;
- gjere seg klar;
- gjere seg nytte av noko
bere seg åt;
te seg;
handle
Døme
- gjere nokon imot;
- gjere vel imot nokon;
- det gjer du rett i;
- gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
- dette gjer ingen ting frå eller til;
- det gjer sitt;
- kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
- gjere Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
- skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite (2
Døme
- gjere på seg;
- gjere i buksa;
- gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
- sit du bra? Ja, det gjer eg;
- drikke gjer han støtt;
- snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

få med noko/nokon å gjere
- få skjenn eller straff av nokon
  kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
- få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
  eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
- øydeleggje
  den sterke vinden har gjort det av med låven
- drepe
  han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
- få ende på eit (økonomisk) tvistemål
  gjere opp med banken
- hemne seg på
  få tak i han, eg skal gjere opp med han!
- forsone seg med
  gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare;
ta seg ut;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg;
det gjer seg med litt song;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
- skade, tyne
  han gjorde åt seg
- lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
  trolle
  gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
- vere i hopehav med;
  halde på med
  ha mykje med kvarandre å gjere
- kome ved;
  angå
  kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

som har maksimalt innhald;
fylt (til randa)
Døme
- duken er full av flekker;
- ho er full av idear;
- glaset er fullt av vatn;
- beina er fulle i myggstikk
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
- fullt namn;
- betale full pris;
- ein modell i full storleik;
- eg har full kontroll!
- dei var alt i full gang, då eg kom;
- gje full gass;
- den heile og fulle sanninga;
- huset står i full loge
- brukt som adverb
  tru fullt og fast på;
  det er heilt og fullt mi skyld;
  ho er ikkje fullt så stor;
  det er hardt, men like fullt moro
drukken, rusa
Døme
- drikke seg full;
- skjenkje nokon full;
- vere drita full

Faste uttrykk

av full hals
med så mykje stemme ein har;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft;
fullt ut;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka;
produksjonen går for fullt
fullt hus
- sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
  artisten samla fullt hus kvar kveld
- i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
- beste moglege resultat
  skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive

Artikkelside

uetisk

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er etisk;

umoralsk

Døme

det er uetisk å halde dyr for å produsere pels

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side: