Bokmålsordboka
uran
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uran | uranet | uran | uranauranene |
Opphav
fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’Betydning og bruk
radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U
Faste uttrykk
- anriket uranuran med forhøyet innhold av isotopen (1 235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen
- lavt anriket uran;
- produsere anriket uran
- utarmet uranuran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
- utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran