Bokmålsordboka
uran
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uran | uranet | uran | uranauranene |
Opphav
fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’Betydning og bruk
radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U
Faste uttrykk
- utarmet uranuran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
- ammunisjon med utarmet uran