Bokmålsordboka
selvberging, sjølberging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvberging | selvbergingen | selvberginger | selvbergingene |
| en sjølberging | sjølbergingen | sjølberginger | sjølbergingene | |
| hunkjønn | ei/en selvberging | selvberginga | selvberginger | selvbergingene |
| ei/en sjølberging | sjølberginga | sjølberginger | sjølbergingene | |
Betydning og bruk
det å berge seg selv, selvforsyning
- også i sammensetning som
- selvbergingspolitikk
- selvbergingsøkonomi