Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter
Artikkelside

gjennomsyre

verb

Opphav

jamfør syre (3 , opprinnelig ‘gjøre (en deig) sur helt gjennom’

Betydning og bruk

prege fullt ut
Eksempel
  • ideen gjennomsyrer alt han har skrevet;
  • materialismen gjennomsyrer samfunnet;
  • være gjennomsyret av noe
Artikkelside

mynte om

Betydning og bruk

prege om (mynter);
Sjå: mynte
Artikkelside

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør medalje

Betydning og bruk

  1. person som lager stempel til å prege medaljer med
Artikkelside

stanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

verktøy til å prege eller presse ut gjenstander av plateformede emner, særlig av metallplater, stansemaskin
Artikkelside

stemple

verb

Betydning og bruk

  1. merke, prege med stempel
    Eksempel
    • kortet var stemplet i går;
    • arbeiderne stempler (seg) inn og ut
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • bli stemplet som tyv;
    • stemple et utsagn som løgn
    • få dårlig ord på seg
      • etter dette er han stemplet for livstid

Faste uttrykk

  • stempla gull, sølv
    med stempelmerke som angir hvor mye rent gull eller sølv det er
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i den siste sjokoladebiten;
    • politiet fikk kloa i skurkene
  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes
  • slå fra seg
    • forsvare seg
    • slutte å tenke på
  • slå frampå om
    antyde;
    foreslå
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadet
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    gå til angrep på
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå opp
    • brått bli åpen
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå opp med
    @IKKE EGET UO? avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
Artikkelside

prent

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra gammelfransk preindre ‘stemple, prege’

Faste uttrykk

  • på prent
    i trykt form
    • få noe på prent i avisen
Artikkelside

innprente

verb

Opphav

av lavtysk inprenten ‘prege, trykke inn’

Betydning og bruk

ved stadige formaninger prøve å lære noen noe
Eksempel
  • innprente påsketuristene forsiktighet i fjellet
Artikkelside

risse

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. tegne (med noe spisst)
    Eksempel
    • risse initialene i barken
  2. i overført betydning: prege
    Eksempel
    • stå risset inn i hukommelsen

Faste uttrykk

  • risse opp
    dra opp hovedlinjene
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt
Artikkelside

gjennomsyre

gjennomsyra

verb

Opphav

jamfør syre (3 , opphavleg ‘gjere (ein deig) sur heilt igjennom’

Tyding og bruk

prege fullt ut
Døme
  • denne ideen gjennomsyrar all diktinga hans;
  • samfunnet er gjennomsyra av dette synet
Artikkelside

mynte om

Tyding og bruk

prege om (myntar);
Sjå: mynte
Artikkelside

innprente

innprenta

verb

Opphav

av lågtysk inprenten ‘prege, trykkje inn’

Tyding og bruk

med stadige formaningar freiste å lære nokon noko
Døme
  • innprente påsketuristane varsemd i fjellet
Artikkelside

prente

prenta

verb

Tyding og bruk

  1. framstille tekst og bilete i prent;
  2. prege, avteikne seg
    Døme
    • eit stridt liv er prenta i andletet hans

Faste uttrykk

  • prente inn
    få nokon til å lære noko;
    innprente
    • prente bodskapen inn
Artikkelside

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør medalje

Tyding og bruk

  1. person som lagar stempel til å prege medaljar med
Artikkelside

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. setje stempelmerke på;
    merkje, prege med stempel (2)
    Døme
    • brevet var stempla i går;
    • arbeidarane må stemple (seg) inn og ut – jamfør stemplingsur
    • i perfektum partisipp:
  2. i overført tyding: merkje, karakterisere
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn
    • få dårleg ord på seg
      • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stempla gull, sølv
    gull- el. sølvvare med stempelmerke som syner kor mykje som er reint gull el. sølv
Artikkelside

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter
Artikkelside

dille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av delirium; påverka av dille (2

Tyding og bruk

  1. fenomen som mange blir svært opptekne av i ein periode
    Døme
    • rockeringen vart ei dille;
    • lure på kva trendar og diller som vil prege neste år
  2. i bunden form eintal: det å vere svært oppteken av éin aktivitet eller eitt fenomen;
    Døme
    • ha dilla på gamle bilar;
    • ho fekk eit akvarium og har fått heilt dilla
Artikkelside

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (1

Tyding og bruk

  1. setje (ein viss) farge (1, 1) på;
    gje farge
    Døme
    • farge garn;
    • farge håret;
    • plagget fargar av i vask
  2. verke inn på;
    Døme
    • miljøet fargar synspunkta hans
Artikkelside
Side 1 av 2