Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘akse, spiss’

Betydning og bruk

  1. hvert av endepunktene (og områdene rundt) på jordaksen eller himmelaksen
  2. hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
    Eksempel
    • negativ og positiv pol;
    • motsatte poler tiltrekker hverandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
    Eksempel
    • matematisk pol
  4. i overført betydning: motsetning, kontrast
    Eksempel
    • svinge mellom to poler
Artikkelside

pol 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kortform av vinmonopol
Eksempel
  • gå på polet
Artikkelside

pole 2

verb

Betydning og bruk

sende i vei en pole (1
Artikkelside

polar

adjektiv

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til eller er karakteristisk for polarstrøkene
    Eksempel
    • utforske polare farvann
  2. stikk motsatt
    Eksempel
    • polare krefter

Faste uttrykk

  • polart lavtrykk
    lavtrykk dannet nær iskanten i polområdene, med lite omfang og svært sterk vind
Artikkelside

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt
Artikkelside

vinmonopol

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. monopol (1) på salg av vin
    Eksempel
    • innføre vinmonopol
  2. i Norge: foretak som har enerett på detaljhandel med vin, brennevin og sterkøl
    Eksempel
    • AS Vinmonopolet
  3. i Norge: utsalgssted for vin, brennevin og sterkøl;
    Eksempel
    • gå på vinmonopolet
Artikkelside

jordakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tenkt akse fra pol til pol som jordkloden roterer om
Artikkelside

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)
Artikkelside

polutsalg

substantiv intetkjønn

Opphav

av pol (2

Betydning og bruk

utsalg (3) for vinmonopol
Artikkelside

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

stykke av magnetisk, bløtt jern som settes på polene av en elektromagnet for å gi magnetfeltet en bestemt utforming
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘akse, spiss’

Tyding og bruk

  1. kvart av endepunkta (og området ikring) på jordaksen eller på himmelaksen
  2. kvart av endepunkta i ein magnet eller elektrisk leiar
    Døme
    • negativ og positiv pol;
    • motsette polar tiltrekkjer seg kvarandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkt står i eit visst høve til
    Døme
    • matematisk pol
  4. i overført tyding: motsetning, kontrast
    Døme
    • svinge mellom to polar
Artikkelside

pol 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kortform av vinmonopol
Døme
  • gå på polet
Artikkelside

pole 2

pola

verb

Tyding og bruk

sende ein ball ifrå seg i ein høg og lang boge
Artikkelside

sjølvbetent

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ordnar eller bruker sjølv;
som ikkje har tilsette som hjelper ein
Døme
  • eit sjølvbetent pol;
  • turisthyttene var sjølvbetente
Artikkelside

polar

adjektiv

Opphav

av pol (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er særmerkt for polarstrøka
    Døme
    • skipet går i polare farvatn
  2. rakt motsett
    Døme
    • polare krefter

Faste uttrykk

  • polart lågtrykk
    lågtrykk danna nær iskanten i polområda, med lite omfang og svært sterk vind
Artikkelside

magnetisk

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjeld magnetar og magnetisme
    Døme
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført tyding: dragande, uimotståeleg
    Døme
    • eit magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der magnetiske krefter verkar
  • magnetisk pol
    stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt
Artikkelside

magnetpol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

polutsal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pol (2

Tyding og bruk

utsal (1) for vinmonopol
Artikkelside

jordakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tenkt akse frå pol til pol som jordkloten sviv kring
Artikkelside

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Tyding og bruk

  1. kombinasjon av ein positiv og ein negativ pol med like stor elektrisk ladning (i eit atom eller molekyl)
Artikkelside
Side 1 av 2