Bokmålsordboka
pole 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pole | poler | pola | har pola | pol! |
| polet | har polet | |||
| polte | har polt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pola + substantiv | pola + substantiv | den/det pola + substantiv | pola + substantiv | polende |
| polet + substantiv | polet + substantiv | den/det polede + substantiv | polede + substantiv | |
| den/det polete + substantiv | polete + substantiv | |||
| polt + substantiv | polt + substantiv | den/det polte + substantiv | polte + substantiv | |
Betydning og bruk
sende i vei en pole (1