Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
129 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
pinne
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
feste med pinner
Eksempel
pinne fast noe
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pinni
Betydning og bruk
lite smalt stykke av tre eller annet materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Eksempel
pirke borti noe med en pinne
;
spise sushi med pinner
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noe som minner om en
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller lignende
Eksempel
vi fikk bare noen
pinner
dram
,
drink
Eksempel
ta seg en
pinne
liten kjøtt-
eller
fiskerett ved siden av
eller
etter et grøtmåltid
;
jamfør
grøtpinne
Faste uttrykk
dette av pinnen
bli overrasket
;
miste fatningen
full pinne
stor fart
;
maskimal ytelse
kjøre for full pinne
;
hun gav full pinne
ikke legge to pinner i kors
ikke gjøre noen ting
kjærlighet på pinne
sukkertøy festet på en pinne
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stå på pinne for
være svært tjenestevillig
vandrende pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
sette til side
;
fortrenge
et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
bringe ut av fatning
han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
vippe pinne
i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
(1)
Eksempel
en bil med
stive
fjærer
;
skiene var altfor
stive
;
jeg hadde harde og
stive
støvler
;
skjorta hadde stiv snipp
;
han har
stivt
, strittende hår
;
hun hadde et
stivt
bein
tykk
(5)
Eksempel
fløten ville ikke bli
stiv
urørlig
(1)
Eksempel
jeg ble
stiv
av skrekk
støl
(
2
II)
Eksempel
begynne å bli gammel og
stiv
erigert
Eksempel
en stiv penis
lite naturlig
;
ufri
(4)
,
tilgjort
Eksempel
et
stivt
smil
;
hun er litt stiv og keitete
ubøyelig
(2)
;
hardnakket
(1)
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
dyktig
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
sikker
(5)
Eksempel
jeg er ikke så
stiv
i fransk
urimelig
(3)
,
ublu
Eksempel
restauranten hadde
stive
priser
om vær: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blåste stivt
hel og full
Eksempel
vi satt stille i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
tapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
Zapfen
og
engelsk
tap
Betydning og bruk
smal, kjegleforma spiss
eller
framspring
;
jamfør
istapp
pinne eller lignende til å åpne eller stenge et hull med
;
spuns
(1)
;
jamfør
tønnetapp
liten framstikkende del på tre- eller metallstykke som passer i tilsvarende hull i et annet stykke
sylindrisk del av aksling som hviler i eller dreier seg om
lager
(3)
, hengsel eller lignende
;
jamfør
veivtapp
redskap til å skjære innvendige gjenger med
;
jamfør
gjengetapp
konisk
synscelle i netthinnen som gjør at en kan se detaljer og farger
;
tappcelle
liten og kraftig skapning eller gjenstand
Eksempel
en uskyldig tapp på seks år
Artikkelside
stiv som en stokk
Betydning og bruk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
;
Se:
stiv
,
stokk
Eksempel
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stokkr
Betydning og bruk
hogd trestamme
Eksempel
kjøre
stokker
til saga
;
huset var tømret av svære
stokker
som etterledd i ord som
rundstokk
tømmerstokk
tverrtre
som etterledd i ord som
dørstokk
sengestokk
stav
(1)
Eksempel
gå med
stokk
som etterledd i ord som
pekestokk
spaserstokk
taktstokk
brukt som etterledd i
sammensetninger
: lite redskap til å måle noe med
i ord som
gradestokk
målestokk
tommestokk
(tykk) stengel på visse planter
som etterledd i ord som
rotstokk
vinstokk
langstrakt, rund malmforekomst
samling av noe eller noen
som etterledd i ord som
arbeidsstokk
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
kjøreturen gikk over stokk og stein
gå uvørent eller slurvete for seg
;
være ute av kontroll
utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
stjerneskudd
,
stjerneskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lysende stripe på nattehimmelen dannet av et
himmellegeme
som blir glødende når det kommer inn i atmosfæren
pinne som er innsatt med et stoff som gnistrer når en tenner på det
Eksempel
på nyttårsaften holdt vi stjerneskudd mens vi så på rakettene
i overført betydning
: nykommer som er i ferd med å etablere seg og bli berømt
Eksempel
22-åringen er årets
stjerneskudd
på landslaget
Artikkelside
slikkepinne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
drops støpt rundt enden på en pinne
;
kjærlighet på pinne
Eksempel
gå og suge på en slikkepinne
Artikkelside
sprettert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leke av kløftete pinne med gummistrikk, brukt som skytevåpen
Eksempel
skyte fugler med sprettert
Artikkelside
sneise
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sneisa
‘sette pinne på pølse’
Betydning og bruk
sette opp en
sneis
(
1
I
, 1)
;
sette korn på staur
Artikkelside
Nynorskordboka
69
oppslagsord
pinne
2
II
pinna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
feste med pinnar
Døme
pinne fast noko
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pinni
Tyding og bruk
lite og smalt stykke av tre
eller
anna materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Døme
fuglen sit på ein pinne
;
ete sushi med pinnar
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noko som minner om ein
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller liknande
Døme
ingen storfisk, berre nokre pinnar
liten dram eller matbit
;
oppstivar
Døme
ta seg ein pinne
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
jamfør
grautpinne
brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person
;
pinn
(3)
i ord som
frosenpinne
tørrpinne
Faste uttrykk
bli ein pinne i likkista til nokon
bli årsak til at nokon døyr
dette av pinnen
bli overraska
full pinne
stor fart
;
maksimal yting
her blir det full pinne frå starten
;
vi gav full pinne på dei siste etappane
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kjærleik på pinne
sukkertøy festa på ein pinne
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stå på pinne for nokon
gjere alt som ein annan ynskjer
vandrande pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
stiv som ein stokk
Tyding og bruk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
;
Sjå:
stiv
,
stokk
Døme
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stokkr
Tyding og bruk
felt trestamme
Døme
køyre stokkar til saga
;
huset var tømra av svære stokkar
som etterledd i ord som
rundstokk
tømmerstokk
tverrtre
som etterledd i ord som
dørstokk
sengestokk
stav
(1)
Døme
gå med stokk
som etterledd i ord som
peikestokk
spaserstokk
taktstokk
brukt som etterledd i
samansetningar
: liten reiskap til å måle noko med
i ord som
gradestokk
målestokk
tommestokk
(tjukk) stengel på visse planter
som etterledd i ord som
rotstokk
vinstokk
langstrekt, rund malmførekomst
samling av noko eller nokon
som etterledd i ord som
arbeidsstokk
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
prosjektet har gått litt over stokk og stein
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
stjerneskot
,
stjerneskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lysande stripe på nattehimmelen av ein
himmellekam
som blir glødande når han kjem inn i jordatmosfæren
pinne som er sett inn med eit stoff som gneistrar når ein tenner på det
Døme
ungane fekk stjerneskot på nyttårsaftan
i overført tyding: nykomar som er i ferd med å innarbeide seg og bli namngjeten
Døme
stjerneskotet
frå fjorårssesongen fekk prøve seg på landslaget
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
motsett
mjuk
(1)
Døme
ein bil med stive fjører
;
skiene var altfor stive
;
eg hadde harde og stive sko
;
boka har stiv perm
;
han har stivt, stritt hår
;
ho hadde ein stiv fot
tjukk
(3)
Døme
fløyten ville ikkje bli stiv
urørleg
(1)
Døme
eg vart stiv av skrekk
støl
(
2
II)
Døme
vere gammal og stiv
erigert
Døme
ein stiv penis
lite naturleg
;
ufri
(4)
,
tilgjord
Døme
eit stivt smil
;
ho er litt stiv og keitete
ubøyeleg
(2)
;
hardnakka
(1)
,
stivsinna
Døme
vere stiv og stri
dugande
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
trygg
(2)
Døme
han var ikkje så stiv i engelsk
urimeleg
(3)
,
dryg
(5)
Døme
butikken hadde nokså stive prisar
om vêr: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blæs stivt
heil og full
Døme
vi sat stille i to stive timar
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
slikkepinne
,
slikkepinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
drops støypt kring enden på ein pinne
;
kjærleik på pinne
Døme
gå og suge på ein
slikkepinne
Artikkelside
stikke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stik
(
k
)
a
Tyding og bruk
tynt trestykke
;
pinne
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
trommestikke
tyristikke
fyrstikk
skruestikke
Faste uttrykk
kaste på stikka
leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med
krone
(
1
I
, 11)
opp, blir gevinsten til vinnaren)
Artikkelside
q-tips
,
q-tip
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
varemerke
;
etter
engelsk
quality
og
tip
Tyding og bruk
tynn pinne med bomull i begge endane til å reinse noko med
;
bomullspinne
Døme
ver forsiktig med å putte q-tips i øyra
;
q-tipsane stod i skapet
Artikkelside
stafettpinne
,
stafettpinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pinne eller rund stav som ein deltakar i ein
stafett
(2)
gjev til neste løpar
Døme
miste stafettpinnen
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som ein leverer vidare til nokon
;
jamfør
stafett
(3)
Døme
det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100