Bokmålsordboka
sneis 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sneis | sneisen | sneiser | sneisene |
| hunkjønn | ei/en sneis | sneisa | ||
Opphav
norrønt sneis ‘pinne, tynn kvist’Betydning og bruk
- pinne, spiss nagle;
- staur med kornband på til tørk