Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
329 treff
Bokmålsordboka
182
oppslagsord
passe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
passer
;
jamfør
passere
Betydning og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspill
Artikkelside
passe
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen up
‘gi akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tiden) gå’
Betydning og bruk
ha tilsyn med
;
vokte på
;
stelle
Eksempel
passe
barn
;
passe
huset
;
passe
tiden
Faste uttrykk
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med
;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier
;
jeg passet meg for å provosere
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han
eller
hun vil dra fordel av
Artikkelside
passe
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen
‘ha rette mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Betydning og bruk
være riktig
eller
egnet
;
ha rett størrelse
;
egne seg
Eksempel
passer
det å komme?
skoene
passer
ypperlig
;
de
passet
godt sammen
;
han
passet
ikke til slikt arbeid
;
beskrivelsen passer ikke på henne
;
forklaringen
passer
dårlig med vitneutsagnene
brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
Eksempel
et passende tidspunkt
;
finne et passende sted
Faste uttrykk
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
passe seg
være sømmelig
slik oppførsel
passer
seg ikke
Artikkelside
passe
6
VI
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pass
Betydning og bruk
i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller
;
jamfør
sentre
Artikkelside
passe
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
pass
(
5
V)
;
jamfør
passe
(
5
V)
Betydning og bruk
passelig
Eksempel
en passe mengde
;
en passe dose sjarm
brukt som adverb:
passe stor
;
jeg er sånn passe fornøyd
;
hun skal bli
passe
forbanna når hun oppdager dette
Artikkelside
passé
,
passe
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
paseˊ
Opphav
av
fransk
passer
;
jamfør
passere
Betydning og bruk
avleggs, gammeldags
Eksempel
disse arbeidsmetodene er for lengst
passé
Artikkelside
potet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
og
spansk
batata
‘søtpotet’, fra et sentralamerikansk språk
Betydning og bruk
spiselig knoll av
potetplante
Eksempel
man kan dyrke
poteter
i egen hage
;
sette potetene i jorda på vårparten og ta dem opp om høsten
;
skrelle potetene
;
server med kokte, stekte eller bakte poteter
plante i
søtvierfamilien
som har underjordiske stengler det vokser
poteter
på
;
Solanum tuberosum
;
potetplante
Eksempel
vanne potetene
;
potetene blomstrer
Faste uttrykk
en varm/het potet
et vanskelig eller ømtålig problem
spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm
potet
;
saken ble en het potet
franske poteter
potetskiver
eller
potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr
;
pommes frites
være som poteten
passe til det meste
hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt
Artikkelside
sitte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sitja
Betydning og bruk
hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer
eller
mindre oppreist
Eksempel
sitte
på en stol
;
katten
sitter
ute på trappa
;
sitte
til hest
sette seg
Eksempel
vil du ikke
sitte
?
være plassert
Eksempel
sitte
øverst ved bordet
være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
Eksempel
sitte og arbeide
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
hønene
sitter
på vaglet
;
fuglene satt i rekker på telefonledningene
;
det
sitter
en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
hun satt på gården så lenge hun levde
;
sitte
i fengsel
;
han
sitter
hjemme hele dagen
;
hun satt igjen med mange barn
;
nå
sitter
du der, i klemma
;
det
sitter
et godt hode på henne
;
nøkkelen
sitter
i låsen
;
lua satt på snei
være fast
Eksempel
slå i en spiker så den
sitter
;
sykdommen satt lenge i
;
jeg vil ikke ha mistanken
sittende
på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
sitte
med makten
;
sitte
på Stortinget
;
sitte
i en komité
;
sitte
i billettluka
brukt som
adjektiv
:
den sittende regjering
ha rett størrelse
;
passe
Eksempel
dressen
sitter
som støpt
slite ved sitting
Eksempel
sitte
hull på buksa
;
sitte
ned en sofa
Faste uttrykk
sitte ... i det
være i en viss økonomisk situasjon
hun sitter godt i det
;
familen satt dårlig i det
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
sitte med
ha eller disponere noe
sitte med armene i kors
forholde seg passiv
sitte modell
posere
sitte ned
sette seg
sitte oppe
være våken om natta
sitte på
sitte inne med, ha
tviholde på noe
få skyss
sitte som et skudd
passe perfekt
;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd
;
forestillingen satt som et skudd
Artikkelside
utfylle hverandre
Betydning og bruk
passe svært godt sammen
;
harmonere
;
Se:
utfylle
Eksempel
de to lederne utfyller hverandre
Artikkelside
utfylle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrive i de tomme feltene på en blankett, et skjema
eller lignende
;
fylle ut
(1)
Eksempel
utfylle
nederste rubrikk
gjøre mer fullstendig
;
komplettere
,
supplere
;
fylle ut
(2)
Faste uttrykk
utfylle bildet
gi en bedre forståelse av sammenhengen
den hemmeligstemplede rapporten utfyller bildet av hva som skjedde
utfylle hverandre
passe svært godt sammen
;
harmonere
de to lederne utfyller hverandre
Artikkelside
Nynorskordboka
147
oppslagsord
passe
3
III
passa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspel
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
passe huset
;
passe tida
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
passe
6
VI
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
Tyding og bruk
i lagspel,
til dømes
fotball: sende ballen vidare til medspelar
;
jamfør
sentre
Artikkelside
passe
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
pass
(
5
V)
;
jamfør
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
Døme
ei passe mengd
brukt som adverb:
passe lang
;
han var passe nøgd med uavgjort
;
det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside
passé
,
passe
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
paseˊ
Opphav
av
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
avleggs, gammaldags
Døme
desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
setje seg
Døme
vil du ikkje
sitje
?
vere plassert
Døme
sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
brukt som
adjektiv
:
den sitjande regjeringa
ha rett storleik
;
høve, passe
Døme
dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det
;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
sitje inne med, ha
tvihlade på noko
få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
Artikkelside
passig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
passe
(
4
IV)
Tyding og bruk
påpasseleg
,
varsam
;
sparsam
,
gjerrig
,
prakken
Artikkelside
utfylle kvarandre
Tyding og bruk
passe særs godt saman
;
harmonere
;
Sjå:
utfylle
Døme
dei to leiarane utfyller kvarandre
Artikkelside
utfylle
utfylla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skrive i dei tomme felta på ein blankett, eit skjema
eller liknande
;
fylle ut
(1)
gjere meir fullstendig
;
komplettere
,
supplere
;
fylle ut
(2)
Døme
det frivillige tilbodet utfyller det offentlege
Faste uttrykk
utfylle biletet
gje ei betre forståing av samanhengen
historia hans utfylte biletet for oss
utfylle kvarandre
passe særs godt saman
;
harmonere
dei to leiarane utfyller kvarandre
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100