Avansert søk

34817 treff

Bokmålsordboka 16671 oppslagsord

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør super-G;
fartspreget alpin skiøvelse som kjøres i en avmerket løype med høydeforskjell på opptil 1100 m
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor

grunnenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

målenhet som danner grunnlaget for andre enheter i et system
Eksempel
  • systemet er basert på de sju grunnenhetene meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol og candela

skifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Betydning og bruk

  1. det å bytte om, endre på eller avløse;
    Eksempel
    • skifte i toppledelsen
  2. oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;
    jamfør jordskifte
    Eksempel
    • holde skifte i et bo
  3. jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster
  4. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet

skihopping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Eksempel
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Eksempel
    • VM i skihopping

skiftebeiting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at dyr beiter på et avgrenset område slik at gresset får hvile på andre områder;
Eksempel
  • forskjellen mellom skiftebeiting og kontinuerlig beiting er at gresset får hvile

skihopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hopp på ski
    Eksempel
    • gjøre et skihopp
  2. skihopping som idrett
    Eksempel
    • VM i skihopp

skeptisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som tviler på eller nekter for at det er mulig å komme fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
  2. tvilende, vantro holdning eller innstilling

skavl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skafl

Betydning og bruk

  1. snødrive med skarp kant;
    utoverhengende snøfonn
    Eksempel
    • det henger fremdeles igjen en skavl på fjellet
  2. brytende kam på bølge;

skatteoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

årlig utregning som avgjør størrelsen på eventuell restskatt

Nynorskordboka 18146 oppslagsord

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen

cliffhanger

substantiv hankjønn

Uttale

klifˊhænger

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

spennande og dramatisk slutt på kapittel eller episode i ein serie for å halde på lesaren eller sjåaren
Døme
  • historia gav meirsmak, spesielt etter cliffhangeren på slutten

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg)heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigenutanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint utemed å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med megeg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på

akseltrykk

substantiv inkjekjønn

aksletrykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

del av samla vekt av eit køyretøy som fell på kvar aksel (3, 1)

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

skihopping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Døme
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Døme
    • VM i skihopping

skihopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hopp på ski
    Døme
    • gjere eit skihopp
  2. skihopping som idrett
    Døme
    • VM i skihopp

skiftebeiting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at dyr beiter på eit avgrensa område slik at graset får kvile på andre område;
Døme
  • skilanden mellom skiftebeiting og kontinuerleg beiting er at graset får kvile

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

skifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. det å byte om, endre på eller løyse av;
    Døme
    • skifte i leiinga
  2. oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige;
    jamfør jordskifte
    Døme
    • det vart halde skifte etter han
  3. ekstra klesplagg;
  4. jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
  5. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet