Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr
Artikkelside

overlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

legespesialist ved sykehus med selvstendig faglig ansvar
Artikkelside

underlegen

adjektiv

Opphav

etter tysk ‘som ligger under’

Betydning og bruk

mindre god eller dyktig;
Eksempel
  • være sin motstander underlegen;
  • føle seg underlegen overfor noen
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

snobbete, snobbet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hoven, overlegen
    Eksempel
    • snobbete oppførsel
  2. som har kostet mye penger;
    råflott, uvanlig fin
    Eksempel
    • en snobbete bil;
    • snobbete klær
Artikkelside

virtuoseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Betydning og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dyktighet (ofte med større vekt på teknikk enn innlevelse)
Artikkelside

være stor på det

Betydning og bruk

være kry eller overlegen;
Se: stor
Artikkelside

storeslem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk grand slam; jamfør slem (1

Betydning og bruk

  1. spill i whist eller bridge der en av partene tar alle stikkene (1
    Eksempel
    • vinne storeslem
  2. overlegen seier eller svært godt resultat
    Eksempel
    • norsk storeslem i langrennsporet

Faste uttrykk

  • gjøre/ta storeslem
    2. oppnå et svært godt resulatat
      • han gjorde storeslem under NM med tre gull;
      • filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen
Artikkelside

kattens lek med musa

Betydning og bruk

oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke;
Se: katt, mus
Eksempel
  • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
Artikkelside

høy på pæra

Betydning og bruk

overlegen;
Se: høy, pære
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr
Artikkelside

overlege, overlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

legespesialist ved sjukehus med sjølvstendig fagleg ansvar
Artikkelside

underlegen

adjektiv

Opphav

etter tysk ‘som ligg under’

Tyding og bruk

mindre god eller dugande;
Døme
  • han er motstandaren underlegen i styrke;
  • kjenne seg underlegen
Artikkelside

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; jamfør yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på
Artikkelside

snobbete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hoven, nedlatande, overlegen
    Døme
    • snobbete framferd
  2. som har kosta mykje pengar;
    råflott, uvanleg fin
    Døme
    • ein snobbete bil;
    • snobbete vanar
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen
Artikkelside

vere stor på det

Tyding og bruk

vere kry eller overlegen;
Sjå: stor
Artikkelside

storeslem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk grand slam; jamfør slem (1

Tyding og bruk

  1. spel i whist eller bridge der ein av partane tek alle stikka (1
  2. overlegen siger eller svært godt resultat
    Døme
    • norsk storeslem i langrennsporet

Faste uttrykk

  • gjere/ta storeslem
    1. ta alle stikka (1
    2. oppnå eit svært godt resultat
      • partiet gjorde storeslem i valet;
      • utøvaren tok storeslem i EM
Artikkelside

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
  • korterma skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrengje seg til det ytste
  • koste skjorta
    vere svært dyr
  • spele skjorta av nokon
    vise seg overlegen i spel
Artikkelside

pære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pera ‘pæretre’; frå latin pirum ‘pære’

Tyding og bruk

  1. frukt av pæretre
    Døme
    • ete ei pære
  2. glaskolbe som liknar på ei pære (1, 1), med glødetråd eller lysdiode til elektrisk straum
    Døme
    • skifte pære i lampa

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
Artikkelside