Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

ordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ordne (1)
Eksempel
- bistå med ordning av arkivet
måte som noe er ordnet eller innrettet på;
system
Eksempel
- ordningen med lørdagsfri
- - valgordning
  - vaktordning
avtale (1, 1), overenskomst
Eksempel
- få til en ordning

Artikkelside

velferdstiltak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak (2) som er ment å skape trivsel og samhold for en bestemt gruppe
Eksempel
- velferdstiltak for soldatene;
- ekskursjonen er ment som et rent velferdstiltak for de ansatte
ordning som bidrar til å gi god velferd (1) for innbyggerne
Eksempel
- gå til valg på å gjennomføre ulike velferdstiltak

Artikkelside

velferdsordning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ordning knyttet til velferdstjenester eller velferdsytelser

Eksempel

offentlige velferdsordninger;
argumentere for universelle velferdsordninger

Artikkelside

system

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenstilling’

Betydning og bruk

helhet av enkelte deler som hører sammen
- - kloakksystem
  - nervesystem
  - solsystem
måte noe er organisert på;
metode, ordning (2), plan
Eksempel
- ordne noe etter et bestemt system;
- sette noe i system
planmessig sammenstilling eller helhet;
oversikt ordnet etter visse prinsipper
Eksempel
- Linnés botaniske system;
- filosofiske systemer
- - desimalsystem
  - metersystem
  - tallsystem
administrativ oppbygning eller organisering
Eksempel
- vårt politiske system bygger på folkestyre og parlamentarisme
- - samfunnssystem

Faste uttrykk

få ut av systemet
legge bak seg;
bli fri fra, glemme (2
spillerne måtte få tapet ut av systemet;
de måtte få følelsene for hverandre ut av systemet;
jeg har fått opplevelsen ut av systemet
sette i system
organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
de nye rutinene ble satt i system
system i galskapen
fornuft og sammenheng i noe tilsynelatende kaotisk eller meningsløst

Artikkelside

varig

adjektiv

Opphav

av vare (

Betydning og bruk

som holder seg;

som varer ved

Eksempel

en varig ordning;
være av varig verdi;
få varig men av noe;
en varig farge

- kortvarig
- langvarig
- livsvarig

Artikkelside

utjenlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke hjelper eller duger til formålet;

upraktisk (1), tungvint

Eksempel

utjenlig som menneskeføde;
en utjenlig ordning

Artikkelside

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;

arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags

Eksempel

tungvint gårdsdrift;
en tungvint ordning;
det er tungvint å komme seg dit med buss;
stedet ligger tungvint til

Artikkelside

særordning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særskilt ordning for en person eller gruppe

Eksempel

særordninger kan oppleves som urettferdige

Artikkelside

skipnad

substantiv hankjønn

Opphav

av skipe (

Betydning og bruk

måte noe er ordnet eller innrettet på;

ordning, organisasjon

Artikkelside

delt omsorg

Betydning og bruk

ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse;

Se: omsorg

Artikkelside

Nynorskordboka 115 oppslagsord

ordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ordne (1)
Døme
- den kunsthistoriske ordninga av materialet
måte som noko er ordna på;
system
Døme
- ordninga med laurdagsfri
- - vaktordning
  - valordning
avtale (1, 1), semje (1, 1)
Døme
- kome fram til ei ordning

Artikkelside

velferdsordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordning knytt til velferdstenester eller velferdsytingar

Døme

syte for at velferdsordningane er berekraftige;
jobbe for universelle velferdsordningar

Artikkelside

velferdstiltak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak (2) som er meint å skape trivnad og samhald for ei viss gruppe
Døme
- velferdstiltak for soldatane;
- overskotet blir brukt til ulike velferdstiltak for dei tilsette
ordning som bidreg til å gje god velferd (1) for innbyggjarane
Døme
- partiet jobbar for fleire nye velferdstiltak

Artikkelside

framifrå

adjektiv

Tyding og bruk

gild (2), førsteklasses, makelaus, ypparleg
Døme
- ein framifrå diktar;
- ei framifrå ordning
- brukt som adverb
  framifrå gjort
særskild, ekstra (2), omfram (1
Døme
- framifrå fullmakter;
- framifrå tiltak
brukt som forsterkande adverb: overlag (2, uvanleg, særs (2)
Døme
- framifrå ven;
- framifrå god;
- framifrå snill

Artikkelside

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

heilskap av einskilde delar som høyrer saman
- - kloakksystem
  - nervesystem
  - solsystem
måte noko er organisert på;
metode, ordning (2), plan
Døme
- ordne noko etter eit fast system;
- setje noko i system
planfast samanstilling eller heilskap;
oversyn ordna etter visse prinsipp
Døme
- Linnés system;
- filosofisk system
- - desimalsystem
  - metersystem
  - talsystem
administrativ oppbygging eller organisering
Døme
- det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme
- - samfunnssystem

Faste uttrykk

få ut av systemet
leggje bak seg;
bli fri frå, gløyme (2
spelarane måtte få tapet ut av systemet;
dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
eg har fått hendinga ut av systemet
setje i system
organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
dei nye rutinane vart sette i system
system i galskapen
fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust

Artikkelside

særordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særskild ordning for ein person eller ei gruppe

Døme

økonomiske særordningar

Artikkelside

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevjande, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
Døme
- tungvinn reiskap;
- tungvinn ordning;
- tungvinn gardsdrift;
- ikkje gjer det så tungvint
strevsam, vanskeleg
Døme
- tungvint terreng