Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
211 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

ordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ordne (1)
    Eksempel
    • bistå med ordning av arkivet
  2. måte som noe er ordnet eller innrettet på;
    system
    Eksempel
    • ordningen med lørdagsfri
  3. Eksempel
    • få til en ordning
Artikkelside

system

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenstilling’

Betydning og bruk

  1. helhet av enkelte deler som hører sammen
  2. måte noe er organisert på;
    Eksempel
    • ordne noe etter et bestemt system;
    • sette noe i system
  3. planmessig sammenstilling eller helhet;
    oversikt ordnet etter visse prinsipper
    Eksempel
    • Linnés botaniske system;
    • filosofiske systemer
  4. administrativ oppbygning eller organisering
    Eksempel
    • vårt politiske system bygger på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    legge bak seg;
    bli fri fra, glemme (2
    • spillerne måtte få tapet ut av systemet;
    • de måtte få følelsene for hverandre ut av systemet;
    • jeg har fått opplevelsen ut av systemet
  • sette i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • de nye rutinene ble satt i system
  • system i galskapen
    fornuft og sammenheng i noe tilsynelatende kaotisk eller meningsløst
Artikkelside

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • få varig men av noe;
  • en varig farge
Artikkelside

utjenlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke hjelper eller duger til formålet;
Eksempel
  • utjenlig som menneskeføde;
  • en utjenlig ordning
Artikkelside

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Eksempel
  • tungvint gårdsdrift;
  • en tungvint ordning;
  • det er tungvint å komme seg dit med buss;
  • stedet ligger tungvint til
Artikkelside

særordning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særskilt ordning for en person eller gruppe
Eksempel
  • særordninger kan oppleves som urettferdige
Artikkelside

skipnad

substantiv hankjønn

Opphav

av skipe (2

Betydning og bruk

måte noe er ordnet eller innrettet på;
ordning, organisasjon
Artikkelside

delt omsorg

Betydning og bruk

ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse;
Se: omsorg
Artikkelside

inkluderende arbeidsliv

Betydning og bruk

ordning som skal motvirke at arbeidstaker må gå over til en trygdeordning eller uførepensjon;
forkortet IA;
Artikkelside

vitenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper og hypoteser etter faglig godkjente regler og krav
    Eksempel
    • undervisningen skal være basert på vitenskap og fakta;
    • ofre seg for vitenskapen
  2. fagområde som er emne for vitenskap (1)
    Eksempel
    • lage en hel vitenskap av et lite spørsmål

Faste uttrykk

  • empirisk vitenskap
    vitenskap som bygger på observasjoner
Artikkelside

Nynorskordboka 113 oppslagsord

ordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ordne (1)
    Døme
    • den kunsthistoriske ordninga av materialet
  2. måte som noko er ordna på;
    system
    Døme
    • ordninga med laurdagsfri
  3. Døme
    • kome fram til ei ordning
Artikkelside

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust
Artikkelside

særordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særskild ordning for ein person eller ei gruppe
Døme
  • økonomiske særordningar
Artikkelside

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

  1. tung å bruke eller arbeide med;
    arbeidskrevjande, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng
Artikkelside

tullete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tåpeleg, toskete, vanvitig
    Døme
    • ei tullete ordning;
    • bere seg tullete åt
  2. utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt

Faste uttrykk

  • tullete etter
    • svært forelska i
      • ho er tullete etter henne
    • svært huga på
      • vere heilt tullete etter sjokolade
Artikkelside

ulempeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulempeleg terreng, ordning
Artikkelside

utenleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje hjelper eller duger til føremålet;
Døme
  • utenleg ordning
Artikkelside

skipnad

substantiv hankjønn

Opphav

av skipe (2

Tyding og bruk

måte noko er ordna eller innretta på;
organisasjon, ordning
Døme
  • kome fram til ein skipnad som fordeler ansvaret
Artikkelside

undergitt

adjektiv

Tyding og bruk

som er underlagd ei myndigheit eller ordning;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein undergitt tenestemann;
    • undergitte tenestemenn
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • opplysninga er undergitt teieplikt;
    • opplysningene er undergitt teieplikt
Artikkelside

undergjeven

adjektiv

Opphav

norrønt undirgefinn, truleg frå lågtysk; etter mellomalderlatin

Tyding og bruk

som er underlagd ei myndigheit eller ordning;
Døme
  • næringa er undergjeven streng kontroll;
  • alle er undergjevne lovene;
  • vere undergjeven leiaren
Artikkelside