Nynorskordboka
semje 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei semje | semja | semjer | semjene |
Opphav
norrønt semjaTyding og bruk
- det at to eller fleire har vorte samde om noko;
Døme
- bryte ei semje;
- det var semje om kvaliteten, men ikkje prisen
- dokument som gjer greie for ei semje (1, 1);