Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
96 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
or
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫlr, órir
Betydning og bruk
tre eller busk av slekta
Alnus
i
bjørkefamilien
;
older
;
jamfør
gråor
,
svartor
Artikkelside
-ør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
-eur
;
latin
-or
Betydning og bruk
suffiks
i
substantiv
, særlig i personbetegnelser
;
i ord som
amatør
og
leverandør
Artikkelside
svartor
,
svartolder
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
or
med mørkegrå bark
;
Alnus glutinosa
Artikkelside
similor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
latin
similis
‘lik’ og
fransk
or
‘gull’
Betydning og bruk
messing
(1)
som ligner gull og har et høyt innhold av
kobber
(1)
Artikkelside
-tor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
samme opphav som
-or
, med
-t
fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i
Betydning og bruk
i betegnelse for handlende person, apparat, instrument
;
i ord som
administrator
,
indikator
,
kommentator
og
radiator
Artikkelside
orebark
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bark
(
1
I
, 1)
på
or
Artikkelside
oretre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
or
Artikkelside
kreftkjuke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
parasittisk
sopp som lager harde, svartbrune utvekster på bjørk eller or
;
jamfør
kjuke
(1)
;
Inonotus obliquus
Artikkelside
orekratt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kratt av
or
Artikkelside
oreigne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
or
‘ut av’ og
eigne
‘tilegne’
Betydning og bruk
ekspropriere
Artikkelside
Nynorskordboka
82
oppslagsord
or
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫlr, órir
Tyding og bruk
tre
eller
busk av slekta
Alnus
i
bjørkefamilien
;
older
;
jamfør
gråor
,
svartor
Artikkelside
or
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
or
(
3
III)
Tyding og bruk
botnis
Artikkelside
or
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
verje
(
2
II)
Tyding og bruk
issørpe som demmer opp vatn
Artikkelside
or
4
IV
preposisjon
Opphav
norrønt
ór
Tyding og bruk
om rørsle: ut frå, ut av
;
jamfør
av
(
2
II
, 1)
Døme
dei såg tre personar kome or huset
;
slå or flaskene
ut frå ein flokk, ei mengd
Døme
skilje seg or flokken
om overgang frå ein viss tilstand til ein annan:
Døme
kome seg ut or knipa
;
kome seg opp or søvnen
Artikkelside
ore
2
II
ora
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
or
(
2
II)
og
or
(
3
III)
Tyding og bruk
om vatn som isen demmer: stige opp, svelle
lage seg (botn)is, islag
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
rulle noko eller nokon over ende
;
få til å
velte
(
2
II)
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
,
bikke
(1)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
;
ho heldt på å velte eit glas
;
stolen låg velt
;
ho velte seg over på sida
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
bilen velte over ende
;
treet velte over vegen
;
bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velte
(
2
II
, 2)
,
velle
(
1
I
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
;
ei vond kjensle velte opp i meg
;
lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
finne nokon å velte skulda over på
;
ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast
;
spolere
Døme
velte ei regjering
;
velte spelet til nokon
Faste uttrykk
velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom
;
på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde
;
til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
orvak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
or
(
4
IV)
og
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
utmødd av mykje vaking
Artikkelside
tuppe
2
II
tuppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sparke (noko) lett med sko- eller støvelspissen
Døme
tuppe ballen i mål
nappe varsamt i
;
nappe ut or
Døme
tuppe (ut) bos frå trøya
Artikkelside
tundra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
russisk
;
kanskje av
samisk
tundar
‘snaufjell’
Tyding og bruk
flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensa der telen aldri går heilt ut or jorda
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100