Bokmålsordboka
kobber, kopper 2
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kobber | kobberet | kobberkobbere | kobberakobberne |
et kopper | kopperet | kopperkoppere | kopperakopperne |
Opphav
av dansk kobber, norrønt koparr; av latin cuprum ‘metall fra Kypros’Betydning og bruk
- mykt, seigt, lys rødgult metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 29;kjemisk symbol Cu
- bruks- eller pyntegjenstand av kobber (1)
Eksempel
- pusse kobber
- mynt av kobber (1);