Bokmålsordboka
amatør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en amatør | amatøren | amatører | amatørene |
Uttale
amatøˊrOpphav
gjennom fransk; fra latin amator ‘elsker’, av amare ‘elske’Betydning og bruk
- person som driver med vitenskap, kunst, idrett og lignende uten å ha det som levevei og av interesse;selvlært person;
Eksempel
- regne seg som amatør;
- en dyktig amatør;
- skillet mellom amatør og profesjonell
- uerfaren eller evneløs person;
Eksempel
- føle seg som en ren amatør;
- hvilken amatør!
- han var ingen amatør