Artikkelside

Bokmålsordboka

amatør

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en amatøramatørenamatøreramatørene

Uttale

amatøˊr

Opphav

gjennom fransk; fra latin amator ‘elsker’, av amare ‘elske’

Betydning og bruk

  1. person som driver med vitenskap, kunst, idrett og lignende uten å ha det som levevei og av interesse;
    selvlært person;
    Eksempel
    • regne seg som amatør;
    • en dyktig amatør;
    • skillet mellom amatør og profesjonell
  2. uerfaren eller evneløs person;
    Eksempel
    • føle seg som en ren amatør;
    • hvilken amatør!
    • han var ingen amatør