Bokmålsordboka
kjuke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjuke | kjuken | kjuker | kjukene |
| hunkjønn | ei/en kjuke | kjuka | ||
Opphav
jamfør islandsk kjúka ‘knoke, myk ost’Betydning og bruk
- fellesbetegnelse for harde poresopper uten stilk som lever på ved og ofte skader trær og trevirke
Eksempel
- kjuker ble brukt til nåleputer
- liten utvekst på tre;
- ostemasse i skilt melk