Bokmålsordboka
ekspropriere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ekspropriere | eksproprierer | eksproprierte | har ekspropriert | eksproprier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ekspropriert + substantiv | ekspropriert + substantiv | den/det eksproprierte + substantiv | eksproprierte + substantiv | eksproprierende |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin ex ‘ut’ og proprius ‘egen’Betydning og bruk
tvinge til å overføre eiendom eller lignende til det offentlige mot vederlag;
Eksempel
- ekspropriere jord;
- kommunen eksproprierte ti eiendommer for å bygge den nye veien