Bokmålsordboka
orebark
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en orebark | orebarken | orebarker | orebarkene |
Betydning og bruk
bark (1, 1) på or
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en orebark | orebarken | orebarker | orebarkene |