Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 211 oppslagsord

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;

jamfør òg

Eksempel

nei, kommer du også?
nå har vi også vært i Syden;
pokker også!
det var da også et slags svar!
nå får du enten komme eller også være uten mat

Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

som har god helse;
frisk
Eksempel
- være sunn og frisk;
- se sterk og sunn ut
bra for helsa
Eksempel
- sunn og næringsrik kost;
- mosjon og rikelig med søvn er sunt;
- de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
sindig, praktisk
Eksempel
- sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
- sunn ungdom;
- slikt er ikke sunn lesning for barn
god, solid
Eksempel
- bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
være utstyrt med sunn fornuft

Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

risset eller tegnet linje
Eksempel
- tegne en rett strek;
- lage streker på arket;
- det var skåret inn streker i tømmeret;
- læreren setter strek under alle feil
- - blyantstrek
  - krittstrek
  - krøllstrek
  - skråstrek
en tegners linjeføring (1)
Eksempel
- han har en elegant strek;
- her ser vi ham i tegnerens strek
startstrek
Eksempel
- løperne stod på streken
smal stripe
Eksempel
- en fugl med hvite streker på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
- noen streker for langt
kompasstrek
Eksempel
- vinden dreide noen streker mot vest
overraskende, listig eller rampete handling;
påfunn;
puss (3, spikk (2
Eksempel
- en artig strek;
- gjøre mange gale streker
- - fantestrek
  - genistrek
  - narrestrek
  - revestrek
  - skøyerstrek

Faste uttrykk

gå over streken
overskride grensen for det tillatelige;
gå for vidt
det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
rød strek
1. rødfarget strek som markerer feil i en tekst
  få mange røde streker
2. grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
  våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn

Artikkelside

gå over streken

Betydning og bruk

overskride grensen for det tillatelige;

gå for vidt;

Se: strek

Eksempel

det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken

Artikkelside

veigrunn, veggrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunn (, 2) til å bygge vei på

Eksempel

kommunen skaffer veigrunn også til riksveier

Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;

det å leve som vegetarianer

Artikkelside

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Betydning og bruk

som har lavest alder

Eksempel

han er yngst av søsknene;
den yngste datteren;
den yngste årsklassen

brukt som substantiv:
- de yngste fikk også slippe til

Faste uttrykk

i yngste laget
litt for ung
hun er i yngste laget til å delta i denne konkurransen

Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (

Betydning og bruk

som knapt beveger seg;
urørlig (1), stille (2, 1)
Eksempel
- sjøen var rolig;
- det blir roligere vær i morgen
- brukt som adverb:
  sitte rolig
uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
fredelig (3)
Eksempel
- en rolig bydel;
- rolige omgivelser;
- ha en rolig natt;
- albumets roligste låter er også de beste
uten bekymring;
sorgløs
Eksempel
- du kan være helt rolig
uten hast;
nøktern (1), fattet, sindig (1)
Eksempel
- en rolig og stø kar
- brukt som adverb:
  tale rolig og høflig;
  ta meldingen helt rolig
uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
jevn (4), regelmessig (2)
Eksempel
- leve et rolig og stille liv;
- landskapets rolige linjer;
- rolige farger;
- det var noen rolige år
- brukt som adverb:
  elva rant rolig forbi

Artikkelside

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Betydning og bruk

virkning der et bilde eller en flate som kun har dimensjonene lengde og bredde, gjennom bruk av skygger, farger eller lignende også ser ut til å ha dybde;

dybdevirkning;

jamfør tredimensjonal

Eksempel

en film med påkostede 3D-effekter;
maleriet skaper en tydelig 3D-effekt

Artikkelside

stykksalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å selge vare (som også kan selges i større mengder) enkeltvis

Eksempel

stykksalg av knapper

Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;

særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;

jamfør òg

Døme

også her er det tale om slektskap;
også du kan kome;
dei skulle også reise

Artikkelside

veggrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunn (, 2) til å byggje veg på

Døme

kommunen skaffar veggrunn også til riksvegar

Artikkelside

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

verknad der eit bilete eller ei flate som berre har dimensjonane lengd og breidd, gjennom bruk av skuggar, fargar eller liknande også ser ut til å ha djupn;

djupneverknad;

jamfør tredimensjonal

Døme

ein film med overraskande 3D-effektar;
biletet gjev ein tydeleg 3D-effekt

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
1. føre (noko) med seg
2. ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
1. i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
2. samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
1. blande inn (moment til dømes)
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg
2. auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
1. slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
2. stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
2. hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

trimme

trimma

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Tyding og bruk

setje i god stand
Døme
- trimme organisasjonen før høysesongen
justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulovleg høgt nivå)
Døme
- trimme ein motor
drive lettare trening;
mosjonere (2)
Døme
- trimme tre gonger i veka
stusse (1, 1)
Døme
- trimme pelsen på puddelen;
- han trimmar hekken

Artikkelside

steik 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk varme, særleg frå sola;
jamfør solsteik
Døme
- kjenne steiken frå sola
det å steikje (1) eller bli steikt
Døme
- gje potetane ein steik på høg varme

Faste uttrykk

den som er med på leiken, får smake/tole steiken
den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane

Artikkelside

vikinggrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grav (, 1) frå vikingtida som ofte også inneheld (restar av) skip eller andre gjenstandar

Døme

vikinggrava inneheldt mellom anna våpen og smykke

Artikkelside

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊrso eller toˊrso

Opphav

frå italiensk torso gjennom latin thyrsus ‘stilk, stengel’; av gresk thyrsos

Tyding og bruk

skulptur utan armar og bein, ofte også utan hovud;
bol (1
overkropp på menneske, tenkt utan hovud og armar
Døme
- heile torsoen var dekka av tatoveringar
større verk eller arbeid som ikkje er fullført

Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (

Tyding og bruk

liten del av noko som smuldrar opp;
bete (2, 3), mole (1
Døme
- det var berre smular i kakeboksen
- - brødsmule
lita mengd;
grann
Døme
- samle opp smulane;
- her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

ein smule
lite grann;
litt
vere ein smule nervøs;
overdrive ein smule;
ein smule tvil;
ha ein smule ledig kapasitet
kvar smitt og smule
absolutt alt;
kvart eit grann
smular er også brød
det som er lite, kan også ha verdi;
lite er betre enn ingenting

Artikkelside

som sagt, så gjort

Tyding og bruk

slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt;

Sjå: seie

Artikkelside

Resultat per side: