Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 284 oppslagsord

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;

jamfør òg

Eksempel

nei, kommer du også?
nå har vi også vært i Syden;
pokker også!
det var da også et slags svar!
nå får du enten komme eller også være uten mat

Artikkelside

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /

tallrike, atskillige, ikke så få
- det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
- hvor mange er dere?
- klokka er mange – det er sent;
- mange ganger om dagen
som substantiv:
- mange forlot møtet

Faste uttrykk

mange takk
brukt for å uttrykke stor takknemlighet

Artikkelside

som sagt, så gjort

Betydning og bruk

slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt;

Se: si

Artikkelside

ser man det

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis;

Se: se

Eksempel

ser man det, han har fått ny kjæreste

Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

uttrykke med ord eller tale;
ytre (3, uttale (2, 1)
Eksempel
- si noe morsomt;
- hun sier at det regner;
- sa du noe?
- han sa god natt til oss;
- de har knapt sagt et ord i hele dag
fortelle;
meddele, varsle
Eksempel
- folk sier han drikker;
- ikke si det til noen;
- det blir sagt at det spøker her
uttrykke (2);
bety
Eksempel
- hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
- navnet sier meg ingenting
framføre en personlig vurdering;
erklære, hevde, mene
Eksempel
- jeg kan ikke si jeg liker det;
- hva sier du til dette?
- hva vil folk si?
avtale (1, 1), fastsette
Eksempel
- la oss si i morgen klokka ni;
- da sier vi det sånn
gi lyd;
sende ut en lyd
Eksempel
- pang, sa pistolen;
- kua sier mø
spå;
varsle
Eksempel
- det gikk som hun sa;
- var det ikke det jeg sa;
- det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

det vil si
med andre ord;
det betyr;
forkortet dvs.
første termin, det vil si januar, februar og mars
du kan så si
det har du rett i
for å si det med
for å sitere
for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
ha noe å si
ha betydning eller innflytelse;
være viktig
seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
kort sagt
med få ord, i sammendrag
kort sagt var det en genial idé;
kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
si fra
gi beskjed om;
melde, varsle
hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
sier du fra når du går?
si fra seg
gi avkall på;
gi opp
han sa fra seg vervet som leder
si fram
presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
deklamere (1)
han sa fram et vers for klassen
si ja
være enig, godkjenne
si opp
- avskjedige en arbeidstaker
  bedriften måtte si opp flere ansatte
- gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
  jeg har sagt opp jobben min
- avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
  han sa opp avisen
si på
utsette på;
kritisere, innvende mot
det er ingenting å si på stilen hennes;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
det var lite å si på arbeidslysten
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
som sagt, så gjort
slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt

Artikkelside

seksmeter

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meter (

Betydning og bruk

linje seks meter fra mål på en håndballbane, som også markerer straffefeltet
type seilbåt som er seks meter lang og brukt til regatta

Artikkelside

sekkepipe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter engelsk bagpipe

Betydning og bruk

blåseinstrument med flere fløyter som er forbundet med en luftbeholder

Eksempel

sekkepipa er mest kjent fra Skottland;
sekkepiper finnes også i land som Frankrike, Ungarn og Spania

Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

oppfatte med øyet;
oppdage, få øye på
Eksempel
- hun ser ikke uten briller;
- han så båtene i havnen;
- han ser seg selv i speilet;
- har du sett henne?
- plutselig så jeg det lå noe i veien;
- se! Et stjerneskudd!
rette blikket i en bestemt retning;
betrakte;
stirre, kikke
Eksempel
- se ut gjennom vinduet;
- de så på tv;
- hun ser i avisa;
- han så en film;
- de så på utstillingen
forstå (1), skjønne;
innse
Eksempel
- han er rik, ser du;
- der ser du hvordan det kan gå;
- jeg kan ikke se at dette er noe problem;
- så langt jeg kan se, er det ingen problemer
få lære eller oppleve, erfare;
finne (4, 1), oppdage;
komme fram til
Eksempel
- vi får se, kanskje det går bra;
- en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
- jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
- vi så hjembyen vår på en ny måte
legge positivt merke til;
vise forståelse for, anerkjenne (2)
Eksempel
- den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
- hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
- det er viktig for en leder å se de ansatte
ville (2, 1), ønske (2;
foretrekke
Eksempel
- jeg ser helst at du går;
- retten så helst at partene fant en minnelig løsning
være sammen med;
treffe (1), møte
Eksempel
- han så mora hver helg;
- når skal du se henne igjen?
- vi har ikke sett noe til ham i det siste
betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
Eksempel
- stort sett er folk veldig hjepsomme;
- teoretisk sett var det en god plan;
- hun ser seg selv som en helt;
- du ser alltid ting på din egen måte;
- isolert sett har endringene små konsekvenser;
- faglig sett har elevene blitt bedre
tenke etter, fundere
Eksempel
- la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

ikke se ut
være fæl å se på
rommet ditt ser ikke ut;
han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
se bort/vekk fra
ikke ta hensyn til;
ikke regne med;
ignorere
se bort fra en regel;
du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
se an
vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
tenke nærmere over;
avvente
vi ser an situasjonen først;
vi må se det an noen dager;
han så tiden litt an før han bestemte seg;
la oss se været an før vi drar;
han ser sine folk an
se etter
- passe på noen eller noe
  han ser etter onkelbarna sine i helgen;
  kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
- lete etter noen eller noe
  hun ser etter brillene sine
se for seg
forestille seg;
framkalle i bevisstheten
de ser for seg en sydhavsøy;
hun så ansiktene deres for seg
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
se innom
besøke noen (kort);
slå av en prat
jeg så innom ham på vei hjem
se ned på noen
føle ser overlegen overfor noen;
forakte
han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
se opp
vær oppmerksom;
pass på!
se opp!
se opp for takras!
du må se opp for løse esker
se opp til
sette høyt;
beundre
se over
kontrollere noe
kan du se over denne teksten for skrivefeil?
se på
- granske, undersøke;
  vurdere
  politiet så på saken;
  dette er noe vi må se nøyere på
- kaste et blikk på;
  ta i øyesyn
  vil du være med å se på den nye leiligheten?
  han snudde seg og så på meg
se seg nødt/tvunget til
måtte gjøre noe
vi så oss nødt til å selge huset;
regjeringen så seg tvunget til å gå av
se seg om/omkring/rundt
- lete etter noe eller noen
  du må se deg rundt etter nye alternativer;
  han ser seg om etter fjernkontrollen;
  hun så seg omkring etter et ledig bord
- kikke rundt seg
  han så seg om på det nye kontoret;
  jeg kommer bare for å se meg omkring
- reise rundt
  hun vil se seg om i verden;
  turistene ser seg rundt i storbyen;
  jeg liker å se meg omkring i verden
se seg råd/i stand til
kunne eller ha anledning til å gjøre noe
hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
i år ser vi oss råd til å dra på ferie
se seg for
passe seg;
gå forsiktig
se deg for! Det er glatt her
se seg ut
velge ut
jeg har sett meg ut et nytt spisebord
se så
brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
brukt for å skape oppmerksomhet om noe
se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
se så, nå kan dere gå inn
se til
- passe på;
  ha tilsyn med, ha ansvar for
  se til barna;
  jeg ser til huset mens de er borte;
  jeg skal se til at vi låser før vi går
- ta fatt på;
  sette i gang med
  nå må du se til å stå opp
se ut
ha en bestemt framtoning;
framstå (2)
du ser frisk ut;
hun ser virkelig dum ut
se ut som/til
- gi inntrykk av;
  likne
  gutten så ut som en liten engel;
  hun ser ut til å være en smarting;
  han ser ut til å kjede seg
- gi grunn til å tro at noe vil skje;
  ligge an til, late til
  det ser ut til at det blir regn i morgen
ser man det
brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
ser man det, han har fått ny kjæreste
være … å se til
framstå på en gitt måte
hun er flott å se til;
han var imponerende å se til, kledd i full rustning

Artikkelside

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (; oks- i oksygen og -in (

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;

særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;

jamfør òg

Døme

også her er det tale om slektskap;
også du kan kome;
dei skulle også reise

Artikkelside

som sagt, så gjort

Tyding og bruk

slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt;

Sjå: seie

Artikkelside

seie

seia

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

uttrykkje med ord eller tale;
ytre (3, uttale (1, 1)
Døme
- ho seier at det regnar;
- vil du seie noko?
- han sa god natt;
- ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje;
melde (3, 2), varsle (1)
Døme
- folk seier han drikk;
- ikkje sei det til nokon;
- dei seier at det spøkjer her;
- kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje (2);
bety
Døme
- kva vil kunstnaren seie med dette verket?
- dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn;
hevde, meine
Døme
- kva seier du til dette?
- eg kan ikkje seie eg liker det;
- kva vil folk seie?
avtale (2, 1), fastsetje
Døme
- så seier vi 1500 kr for arbeidet;
- lat oss seie det slik
gje lyd;
sende ut lyd
Døme
- bang, sa geværet;
- grisen seier nøff
spå;
varsle
Døme
- det gjekk som han sa;
- var det ikkje det eg sa!
- det er ikkje godt å seie kva ho meiner

Faste uttrykk

det vil seie
med andre ord;
det inneber;
forkorta dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
deklamere (1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
- avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
  verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
- gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
  eg har sagt opp jobben min
- avslutte eller avbestille eit abonnement, ein kontrakt eller liknande
  ho sa opp avisa
seie på
innvende mot;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på;
ho hadde lite å seie på innsatsen;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om;
fortelje, melde;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

yngre

adjektiv

Opphav

komparativ av ung; jamfør yngst

Tyding og bruk

av lågare alder
Døme
- du er to år yngre enn meg;
- den yngre generasjonen
ikkje gammal;
nokså ung
Døme
- ei yngre kvinne;
- la yngre krefter sleppe til
- brukt som substantiv:
  dei yngre var også med
som utgjer i ein tidleg fase i livet
Døme
- eg spela fotball i mine yngre dagar

Faste uttrykk

den yngre
brukt etter namn: den yngste av to med same namn (ofte far og son);
forkorta d.y.
Kristian Elster den yngre

Artikkelside

turbo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortord for turboladning

Døme

no er det vanleg med turbo både for bensin- og dieselmotorar;
kople inn turboen – også overf: setje opp farten

Artikkelside

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’

Tyding og bruk

alt som eksisterer i verdsrommet;
kosmos, univers (1)
Døme
- kanskje det finst andre verder;
- vere redd for at verda skal gå under
særleg i bunden form eintal: jordkloten som tilhaldsstad for menneske, dyr og planter
Døme
- alle land i verda;
- folk frå heile verda;
- frå alle kantar av verda;
- den vestlege verda;
- kome seg fram her i verda
- brukt i genitiv, også i forma verdsens:
  verdas største idrettsarrangement;
  til verdsens ende
alle menneske sett som ei eining;
menneskeslekt
Døme
- ei heil verd i sorg;
- ei heil verd ynskjer fred
område utanfor heimstaden, til dømes i andre land eller verdsdelar
Døme
- reise ut i verda;
- den store, vide verda
fellesskap innanfor visse felt
Døme
- den akademiske verda
- - forretningsverd
samfunn av dyr eller vekster
Døme
- i verda til slangane
- - dyreverd
  - planteverd
tilvære av fysisk eller psykisk art
Døme
- ta verda som ho kjem;
- vi rekk ikkje alt her i verda;
- leve i to ulike verder;
- som å kome til ei anna verd;
- den indre verda av kjensler
tenkt område;
konstruert tilvære
Døme
- leve i si eiga verd
- - draumeverd
  - fantasiverd
brukt i utrop for å uttrykkje undring
Døme
- du verda!
- kva i all verda er det du gjer?
stor mengd
Døme
- ei verd av opplevingar

Faste uttrykk

aldri i verda
ikkje for nokon pris
selje garden – aldri i verda!
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
den fjerde verda
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
til skilnad frå den nye verda
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
den tredje verda
utviklingsland
for alt i verda
for nokon pris
eg gjer det ikkje for alt i verda
forlate verda
døy
før i verda
på eit tidlegare tidspunkt;
i gamle dagar;
før i tida
få ut av verda
bli ferdig med;
fjerne
vi må få denne saka ut av verda
i all verdas rike
brukt forsterkande
kva i all verdas rike skal vi med dette?
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
setje barn til verda
få barn;
fø
trekkje seg tilbake frå verda
søkje einsemd
dette er ein stad ein kan trekkje seg tilbake får verda
utakk er verdas løn
du får inga takk for det gode du gjer
verda er ikkje stor
sagt ved uventa møte mellom folk
verda står ikkje til påske
brukt skjemtande om at ein er overraska
fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
verdas undergang
- det at verda, jorda og menneskeslekta blir utsletta
  spå verdas undergang;
  ein film om verdas undergang
- brukt for å overdrive dei negative verknadene av eit omstende
  det er ikkje verdas undergang å vere litt åleine;
  men det er no ikkje verdas undergang om vi må vente litt

Artikkelside

steik 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk varme, særleg frå sola;
jamfør solsteik
det å steikje (1) eller bli steikt

Faste uttrykk

den som er med på leiken, får smake/tole steiken
den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane

Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (

Tyding og bruk

liten del av noko som smuldrar opp;
bete (2, 3), mole (1
Døme
- det var berre smular i kakeboksen
- - brødsmule
lita mengd;
grann
Døme
- samle opp smulane;
- her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

ein smule
lite grann;
litt
vere ein smule nervøs;
overdrive ein smule;
ein liten smule tvil;
ha ein smule ledig kapasitet
kvar smitt og smule
absolutt alt;
kvart eit grann
smular er også brød
det som er lite, kan også ha verdi;
lite er betre enn ingenting

Artikkelside

rike 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ríki ‘herredøme, makt’

Tyding og bruk

land (1, 2), stat (1)
Døme
- regelen gjeld for heile riket
- - kongerike
  - lydrike
i overført tyding: tenkt område
Døme
- gjeste riket til villreinen;
- Guds rike
i biologi: høgste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen;
regnum
Døme
- ein reknar med rike også for sopp og bakteriar
- - planterike
  - dyrerike

Faste uttrykk

det tredje riket
det nazistiske Tyskland
i all verdas rike
brukt forsterkande
kva i all verdas rike skal vi med dette?

Artikkelside

Side 1 av 29

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 284 oppslagsord

også

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

mange

Betydning og bruk

Faste uttrykk

som sagt, så gjort

Betydning og bruk

ser man det

Betydning og bruk

Eksempel

si 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

seksmeter

Opphav

Betydning og bruk

sekkepipe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

se

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dioksin

Opphav

Betydning og bruk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 57 oppslagsord

også, ogso

Opphav

Tyding og bruk

Døme

som sagt, så gjort

Tyding og bruk

seie

seia

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

dra, drage

draga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

si 3

verd 1

steik 2

smule 1

rike 1