Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Eksempel
    • etiske normer;
    • normer for høflig opptreden;
    • følge normen;
    • bryte normen;
    • sette opp en norm for skriftspråket
  2. det normale
    Eksempel
    • tjene det som er normen i yrket
  3. i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark
Artikkelside

rettskrivingsordliste, rettskrivningsordliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordliste som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)
Artikkelside

rettskrivingsordbok, rettskrivningsordbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordbok som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)
Artikkelside

rettesnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2 trolig påvirket av lavtysk

Betydning og bruk

norm eller regel som en retter seg etter
Eksempel
  • Jesu lære var hans rettesnor
Artikkelside

riksmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Betydning og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i et land;
    offisielt språk;
  2. fra slutten av 1800-tallet: navn på den norske språkformen som utviklet seg ved en blanding av norske og danske elementer, etter 1929 avløst av bokmål (2)
  3. rettskrivningsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidet;
    til forskjell fra bokmål (2)
Artikkelside

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør
Artikkelside

overgripende

adjektiv

Betydning og bruk

som omfatter et større område eller flere områder, generell;
allmenn, overordnet
Eksempel
  • det trengs en overgripende internasjonal styring med økonomien;
  • en overgripende norm
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; jamfør norm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengde
    • brukt som adverb:
      • etter fem minutter pustet hun normalt igjen
  2. som har fulle åndsevner;
    tilregnelig, psykisk frisk
    Eksempel
    • han er ikke helt normal
Artikkelside

-nom 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør -nom (2 og -nomi

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for person som er kyndig i et bestemt fagfelt;
    i ord som agronom, sosionom og økonom
  2. suffiks i betegnelse for apparat som gir norm eller mål for noe;
    i ord som metronom
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

norm

substantiv hokjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Døme
    • etiske normer;
    • normer for god åtferd;
    • setje opp ei norm for skriftmålet
  2. det normale
    Døme
    • tene det som er norma i yrket
  3. i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren
Artikkelside

rettskrivingsordbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordbok som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)
Artikkelside

rettskrivingsordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordliste som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)
Artikkelside

rettesnor

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2 truleg påverka av lågtysk

Tyding og bruk

norm eller regel som ein rettar seg etter
Døme
  • ha Jesu lære som rettesnor
Artikkelside

riksmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Tyding og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i eit land;
    offisielt språk;
  2. frå slutten av 1800-talet: nemning på den norske språkforma som utvikla seg ved ei blanding av norske og danske element, etter 1929 avløyst av bokmål (2)
  3. rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd;
    til skilnad frå bokmål (2)
Artikkelside

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

overgripande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eit større felt eller fleire felt;
allmenn, overordna
Døme
  • ei overgripande norm;
  • sørgje for ei overgripande styring av ressursane
Artikkelside

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laga etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; %jf; norm

Tyding og bruk

  1. Døme
    • følgje normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengd;
    • det normale for alderen
    • brukt som adverb:
      • svangerskapen varer normalt 40 veker
  2. som har fulle åndsevner;
    tilrekneleg, psykisk frisk
    Døme
    • ho er ikkje heilt normal
  3. om linje: loddrett
Artikkelside

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon
Artikkelside
Side 1 av 4