Bokmålsordboka
normere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å normere | normerer | normerte | har normert | normer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| normert + substantiv | normert + substantiv | den/det normerte + substantiv | normerte + substantiv | normerende |
Betydning og bruk
- fastsette eller gjelde som norm
Eksempel
- en ren beskrivelse kan virke normerende
- få til å samsvare med en norm;standardisere
Eksempel
- normere skrivemåten av et ord
Faste uttrykk
- normerte prøverstandardiserte prøver i skolen med landsnormer og detaljerte fasiter