Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden
Artikkelside

nordiske grener

Betydning og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til forskjell fra alpine grener;
Artikkelside

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;
Artikkelside

skilling 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk eller gammelengelsk; kanskje beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. tidligere nordisk myntenhet
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • tre blanke skillinger
  3. penger
    Eksempel
    • tjene noen skillinger;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, lånt fra nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Betydning og bruk

  2. avflådd hodehud med hår, tidligere brukt som trofé i noen kulturer

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • de tok skalpen på seriemesterne
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
Artikkelside

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen
Artikkelside

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr

Betydning og bruk

nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel
Eksempel
  • mange av væringene var svensker
Artikkelside

vennskapskommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i Norden: kommune i et annet nordisk land som en kommune etter avtale har vennskapelig forbindelse med;
jamfør vennskapsby
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tunga – til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • på eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tunge – til dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …) – folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tunge – nordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens – rørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vekstskåla
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. tidlegare nordisk mynteining
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling
  2. pengestykke
    Døme
    • tre blanke skillingar
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort
Artikkelside

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Tyding og bruk

  2. avflådd hovudhud med hår, tidlegare nytta som trofé i visse kulturar

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • ho tok skalpen på OL-meisteren
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen
Artikkelside

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr

Tyding og bruk

nordisk krigar som i vikingtida tok seg teneste i Russland eller hos keisaren i Konstantinopel
Døme
  • mange av væringane var svenskar
Artikkelside

venskapskommune, vennskapskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Norden: kommune i eit anna nordisk land som ein kommune etter avtale har venskapleg samband med;
jamfør venskapsby
Artikkelside

nordiske språk

Tyding og bruk

samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden;
Sjå: nordisk
Artikkelside
Side 1 av 4