Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

presidium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • føre presidiet
  2. Eksempel
    • Nordisk råds presidium

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt

nordisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bevegelse eller tiltak for å styrke nordisk samhold og samarbeid

nordiske grener

Betydning og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til forskjell fra alpine grener;

nordistikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om nordiske språk og nordisk kultur

nordist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av nordisme
  2. forsker med nordiske språk og nordisk kultur som emne

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen

Nynorskordboka 41 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden

presidium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre presidiet
  2. Døme
    • Nordisk råds presidium

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;

nordiske språk

Tyding og bruk

samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden;
Sjå: nordisk

nordiske greiner

Tyding og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til skilnad frå alpine greiner;
Sjå: nordisk

nordist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av nordismen
  2. forskar med nordiske språk og nordisk kultur som emne

nordistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om nordiske språk og nordisk kultur

nordisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rørsle eller tiltak for å styrkje nordisk samhald og samarbeid

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen