Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
238 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

nett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt net, opprinnelig ‘noe som er knyttet’; beslektet med not (1

Betydning og bruk

  1. flettverk av snorer, tråder eller lignende
    Eksempel
    • sette ballen i nettet
  2. Eksempel
    • ta fisk på nett
  3. myk veske til å frakte noe i
  4. i overført betydning: felle (1, 3)
    Eksempel
    • nettet snørte seg sammen om den mistenkte;
    • han viklet seg inn i et nett av selvmotsigelser
  5. system av forbindelseslinjer
    Eksempel
    • bygge opp et nett av forhandlere
  6. Eksempel
    • søke informasjon på nettet
Artikkelside

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin nitidus ‘skinnende’; samme opprinnelse som netto (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et nett lite hus;
    • en nett liten jente
  2. liten og velproporsjonert
    Eksempel
    • en nett figur
  3. Eksempel
    • ha et nett vesen
  4. temmelig stor;
    ikke ubetydelig
    Eksempel
    • en nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Eksempel
    • være nett på det
Artikkelside

nett 3

adverb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun fikk det nett som hun ville
Artikkelside

nette

verb

Betydning og bruk

sende ballen i nettet (1;
lage mål;
Artikkelside

nettopp

adverb

Opphav

av nett (2 og opp , opprinnelig ‘helt opp, akkurat tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nettopp, slik er det!
    • det er nettopp det jeg mener;
    • hun er ikke nettopp den flinkeste i klassen
  2. for et øyeblikk siden;
    i sted
    Eksempel
    • de gikk nettopp
  3. i øyeblikket;
    akkurat nå
    Eksempel
    • jeg står nettopp og venter
  4. om et øyeblikk
    Eksempel
    • filmen skulle nettopp begynne
Artikkelside

knøten

adjektiv

Betydning og bruk

nett, tekkelig;
flink
Artikkelside

netthendt

adjektiv

Opphav

av nett (2

Betydning og bruk

som er flink med hendene;
Artikkelside

fiks

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘fast’

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • en fiks vri
    • brukt som adverb
      • det var fikst gjort
  3. nett og elegant, særlig i klesveien
    Eksempel
    • en fiks kåpe

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    helt ferdig eller forberedt;
    klar
    • legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
    • de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
  • fiks idé
    forvrengt, urimelig eller innbilt oppfatning eller forestilling som en ikke greier å løsrive seg fra;
    tvangsforestilling
Artikkelside

snerten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. nett, kjekk, smart
    Eksempel
    • en ung og snerten kar;
    • jenta var fiks og snerten
  2. praktisk, hendig
    Eksempel
    • et snertent redskap
Artikkelside

undergrunnsnett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nett av undergrunnsbaner
Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

nett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt net, opphavleg ‘noko som er knytt’; samanheng med not (1

Tyding og bruk

  1. flettverk av snorer, trådar eller liknande
    Døme
    • setje ballen i nettet
  2. Døme
    • ta fisk på nett
  3. mjuk veske til å frakte noko i
  4. i overført tyding: felle (1, 3)
    Døme
    • politiet snørte nettet saman om den mistenkte;
    • han vikla seg inn i eit nett av sjølvmotseiingar
  5. system av sambandslinjer
    Døme
    • byggje opp eit nett av bensinstasjonar
  6. Døme
    • bruke mykje tid på nettet
Artikkelside

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin nitidus ‘skinande’; same opphav som netto (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit nett lite hus
  2. liten og velproporsjonert
    Døme
    • han er liten og nett;
    • ho har nette hender
  3. Døme
    • ha eit nett vesen
  4. temmeleg stor;
    ikkje så reint liten
    Døme
    • ein nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Døme
    • vere nett på det;
    • vere nett om pengane
Artikkelside

nett 3

adverb

Opphav

same opphav som nett (2

Tyding og bruk

Døme
  • nett like god;
  • nett no;
  • ho fekk det nett som ho ville;
  • det kan vere nett det same;
  • dei bur nett bortanfor brua
Artikkelside

nette

netta

verb

Tyding og bruk

sende ballen i nettet (1;
lage mål;
Artikkelside

krins

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kring (1

Tyding og bruk

  1. ring av personar eller ting;
    sirkelforma bane;
    Døme
    • dei stod i små krinsar på tunet
  2. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • i leiande krinsar
  3. administrativt og geografisk område;
    Døme
    • alle dei røysteføre i krinsen
  4. lukka nett eller system;
Artikkelside

not 1, nót

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nót; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

stort garn (2) til å stengje fisken inne med
Døme
  • dei set nota i utkanten av sildestimen
Artikkelside

snuble over

Tyding og bruk

finne eller kome over noko ganske tilfeldig;
Sjå: snuble
Døme
  • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

spinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. nett av fine trådar;
    Døme
    • spinn av edderkoppar
  2. i overført tyding: samanfiltra system av hendingar, førestillingar eller liknande
    Døme
    • eit spinn av flokete tanker

Faste uttrykk

  • gå i spinn
    kome ut av kontroll;
    miste fatninga
    • tenk om datasystema går i spinn;
    • han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
  • i spinn
    i roterande rørsle
    • bilen kom i spinn i ein krapp sving;
    • flyet kom i spinn
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside