Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som gjelder en nasjon (2);
    til forskjell fra internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Eksempel
    • nasjonal styring av oljeutvinningen;
    • både på det lokale og det nasjonale plan
  2. som hører til eller er særegen for et folk
    Eksempel
    • en nasjonal kultur
  3. Eksempel
    • nasjonal holdning
Artikkelside

overgangsordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

midlertidig ordning ved et skifte
Eksempel
  • overgangsordninger mellom nasjonal valuta og euro
Artikkelside

mesterskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. enestående dyktighet
    Eksempel
    • arbeidet er utført med mesterskap
  2. større nasjonal eller internasjonal idrettskonkurranse
    Eksempel
    • vinne mesterskapet to år på rad
  3. Eksempel
    • ha tre olympiske mesterskap
Artikkelside

tillitsvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avstemning der en (nasjonal)forsamling uttrykker tillit til det sittende styret (regjeringen)
Artikkelside

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin identitas; av latin idem

Betydning og bruk

  1. det å være identisk;
    fullstendig likhet
    Eksempel
    • påvise identitet mellom to begreper
  2. sum av elementer som gir et individ, et samfunn eller lignende individualitet;
    Eksempel
    • miste sin identitet;
    • nasjonal identitet
  3. navn, stilling og lignende til en person
    Eksempel
    • fastslå den dødes identitet
Artikkelside

NS

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for Nasjonal Samling, det norske nazipartiet 1933–45
  2. medlem av NS
    Eksempel
    • han var NS under krigen
Artikkelside

nasjonalisere

verb

Opphav

jamfør nasjonal

Betydning og bruk

gjøre til statseiendom;
Eksempel
  • all tungindustri skal nasjonaliseres
Artikkelside

nasjonsbygging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

arbeid for å styrke nasjonalfølelsen og fellesskapsfølelsen i en nasjon, særlig når den er nyetablert, eller etter en nasjonal krise
Artikkelside

nasjonalgalleri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

statlig museum for utstilling av bildende kunst med stor nasjonal verdi
Artikkelside

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. motsatt majoritet
    Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi ånd – Luk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug – fort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. idéinnhald, grunnprinsipp;
    Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. huglynne, sinnelag, innstilling, (livs)oppfatning
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar
Artikkelside

meisterskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eineståande dugleik
    Døme
    • arbeidet er utført med stor meisterskap
  2. større nasjonal eller internasjonal idrettstevling
    Døme
    • ein nordisk meisterskap;
    • vinne meisterskapen to år på rad
  3. Døme
    • ha tre olympiske meisterskapar
Artikkelside

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde
Artikkelside

NS

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for Nasjonal Samling, det norske nazipartiet 1933–45
  2. medlem av NS
    Døme
    • han var NS under krigen
Artikkelside

NS-medlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medlem av Nasjonal Samling
Artikkelside

nasjonalgalleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

statleg museum for utstilling av biletkunst med stor nasjonal verdi
Artikkelside

nasjonalisere

nasjonalisera

verb

Opphav

jamfør nasjonal

Tyding og bruk

gjere til statseigedom;
Døme
  • nasjonalisere tungindustrien
Artikkelside

nasjonsbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeid for å styrkje nasjonalkjensle og samkjensle i ein nasjon, særleg når han er nyetablert eller etter ei nasjonal krise
Artikkelside

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. motsett majoritet
    Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar
Artikkelside
Side 1 av 5