Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som gjelder en nasjon (2);
    til forskjell fra internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Eksempel
    • nasjonal styring av oljeutvinningen;
    • både på det lokale og det nasjonale plan
  2. som hører til eller er særegen for et folk
    Eksempel
    • en nasjonal kultur
  3. Eksempel
    • nasjonal holdning

seiersrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse av stor glede etter en seier eller suksess;
jamfør rus (2)
Eksempel
  • fansen danset i ekstatisk seiersrus;
  • en nasjonal seiersrus

selvstendighetsparti, sjølstendighetsparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk parti som arbeider for nasjonal selvstendighet

selvstendighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølstendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være selvstendig;
Eksempel
  • arbeidet var preget av selvstendighet;
  • de har kjempet for nasjonal selvstendighet

selvovervurdering, sjølovervurdering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å overvurdere seg selv
Eksempel
  • nasjonal selvforherligelse og selvovervurdering forekommer i de fleste land

selvhevdelse, sjølhevdelse

substantiv hankjønn

selvhevding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølhevding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hevde seg selv og sitt eget verd;
det å framheve seg selv
Eksempel
  • nasjonal selvhevdelse

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

varslingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tjeneste som sender ut varsel om noe
Eksempel
  • en nasjonal varslingstjeneste for jordskred

sørgedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag da noe sørgelig hender
  2. dag for å minnes dødsfall, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • nasjonal sørgedag

stripete, stripet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har striper (1
    Eksempel
    • en stripete dress
  2. om norske forhold under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig eller ettergivende overfor Nasjonal Samling og tyskerne

Nynorskordboka 41 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjensle av stor glede etter ein siger eller suksess;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • fansen dansa i ekstatisk sigersrus;
  • ein nasjonal sigersrus

sjølvråderett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett som til dømes ein person eller eit samfunn har til å rå over seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvråderett;
  • dei kan ikkje ta frå pasienten sjølvråderetten

sjølvhevding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvhevding

sjølvbergingspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(nasjonal) politikk for å auke grada av sjølvberging

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

vedrøre

vedrøra

verb

Tyding og bruk

ha samanheng med;
ha relevans for;
jamfør vedrørande
Døme
  • saker som vedrører nasjonal tryggleik;
  • dette vil ikkje vedrøre oss

stripete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har striper (1
    Døme
    • ein stripete duk
  2. om norske forhold under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig eller ettergjevande andsynes Nasjonal Samling og tyskarane

solkross

substantiv hankjønn

solkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn forma som ein ring med ein kross i, opphavleg nytta som religiøst eller magisk symbol og seinare brukt av nazistar som symbol og partimerke for Nasjonal Samling;