Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som gjelder en nasjon (2);
    til forskjell fra internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Eksempel
    • nasjonal styring av oljeutvinningen;
    • både på det lokale og det nasjonale plan
  2. som hører til eller er særegen for et folk
    Eksempel
    • en nasjonal kultur
  3. Eksempel
    • nasjonal holdning
Artikkelside

gjenreisning, gjenreising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjenreisingen av byen etter bombingen
  2. Eksempel
    • en nasjonal gjenreising;
    • gjenreising av tilliten til politikerne
Artikkelside

vekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppvåkning;
religiøs bevegelse preget av mange omvendelser
Eksempel
  • det gikk en vekkelse over bygdene;
  • en stille vekkelse;
  • en nasjonal vekkelse
  • om forkynner:
    • stå i vekkelse
Artikkelside

rotfeste 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

feste for planterot
Eksempel
  • hveten har dypt rotfeste
  • i overført betydning: fast grunn, trygt grunnlag
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon
Artikkelside

quisling

substantiv hankjønn

Uttale

kvisˋling

Opphav

etter Vidkun Quisling, norsk fascist og regjeringssjef som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten 1940–1945

Betydning og bruk

  1. til 1945: tilhenger av Vidkun Quisling eller partiet hans, Nasjonal Samling 1933-1945
  2. etter 1940: person som støtter en okkupasjonsmakt eller fiende av sitt eget land;
Artikkelside

symbol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘tegn, symbol’

Betydning og bruk

  1. tegn, gjenstand, person, handling eller lignende som representerer, anskueliggjør noe abstrakt eller åndelig
    Eksempel
    • Nansen ble et samlende symbol;
    • flagget er et symbol på nasjonal enhet;
    • religiøse symboler
  2. Eksempel
    • matematiske symboler
  3. i teologi: offisielt anerkjent trosbekjennelse
Artikkelside

tillitsvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avstemning der en (nasjonal)forsamling uttrykker tillit til det sittende styret (regjeringen)
Artikkelside

krisesituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

akutt krise
Eksempel
  • landet står overfor en nasjonal krisesituasjon
Artikkelside

grunnorganisasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lokal organisasjon som er del av en større, ofte nasjonal, forening, organisasjon eller lignende
Artikkelside

fotballforbund

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nasjonal eller internasjonal sammenslutning av organisert fotball
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning
Artikkelside

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde
Artikkelside

solkross

substantiv hankjønn

solkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

førhistorisk kultsymbol: teikn forma som ein ring med ein kross i;
  • òg nytta som symbol og partimerke for det norske nazipartiet Nasjonal Samling
Artikkelside

hirdmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hirðmaðr

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: mann i hirda til kongen
  2. 1934–1945: medlem av hirda til Nasjonal Samling
Artikkelside

hird

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hirð; frå gammalengelsk

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: livvakta og hoffet til kongen
  2. 1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemer innan Nasjonal Samling
Artikkelside

fridomskamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp for å vinne nasjonal fridom eller fridom frå undertrykking
Artikkelside

frigjeringskamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp for å vinne nasjonal fridom eller fridom frå undertrykking
Døme
  • oppnå sjølvstyre etter lang frigjeringskamp
Artikkelside

meisterskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eineståande dugleik
    Døme
    • arbeidet er utført med stor meisterskap
  2. større nasjonal eller internasjonal idrettstevling
    Døme
    • ein nordisk meisterskap;
    • vinne meisterskapen to år på rad
  3. Døme
    • ha tre olympiske meisterskapar
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi ånd – Luk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug – fort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. idéinnhald, grunnprinsipp;
    Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. huglynne, sinnelag, innstilling, (livs)oppfatning
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside

NS

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for Nasjonal Samling, det norske nazipartiet 1933–45
  2. medlem av NS
    Døme
    • han var NS under krigen
Artikkelside
Side 1 av 5