Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

nærmeste, næreste

adjektiv

Opphav

superlativ av nær (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de nærmeste dagene;
    • i nærmeste framtid;
    • i nærmeste omegn
  2. som står en mest nær
    Eksempel
    • ens nærmeste familie
    • brukt som substantiv:
      • miste sine nærmeste
Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nær (2

Betydning og bruk

  1. som er like ved;
    som ikke er langt borte
    Eksempel
    • de var nære naboer;
    • på nært hold;
    • i nær framtid
  2. Eksempel
    • en nær venn;
    • det er et nært forhold mellom dem;
    • han har nær kjennskap til saken
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

nærmaste, næraste

adjektiv

Opphav

superlativ av nær (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei nærmaste dagane;
    • det nærmaste grannelaget
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • dei nærmaste venene
    • brukt som substantiv:
      • berre dei nærmaste kom
Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (2

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
  • klyngje seg til noko;
  • folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

  • klynge opp
    avrette ved henging
    • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre
Artikkelside

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar
Artikkelside

øreavrunding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avrunde eit beløp til næraste krone
Artikkelside

avrunding

substantiv hokjønn

Opphav

av avrunde

Tyding og bruk

  1. det å rekne om til næraste runde tal;
  2. det å avslutte noko
    Døme
    • ei avrunding av prosjektet
Artikkelside

på kort sikt

Tyding og bruk

i den næraste framtida;
Sjå: sikt
Døme
  • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
Artikkelside

klynge opp

Tyding og bruk

avrette ved henging;
Sjå: klyngje
Døme
  • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre
Artikkelside

prøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grundig gransking;
    Døme
    • prøving i pensum;
    • prøvinga viste at buksa sat fint på;
    • det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
  2. påkjenning, motgang;
    (religiøs) krise;
    Døme
    • gjennomleve harde prøvingar;
    • freistinga var ei prøving for han
  3. Døme
    • han var ei prøving for sine næraste
Artikkelside
Side 1 av 2