Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mule 2

verb

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
    Eksempel
    • klappe hesten på mulen
  2. åpning på pose eller sekk
Artikkelside

surmule

verb

Opphav

jamfør mule (2

Betydning og bruk

være eller framstå som sur, irritert eller lignende;
Eksempel
  • gå og surmule
  • brukt som adjektiv:
    • surmulende kommentarer
Artikkelside

maule

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; beslektet med mule (1 og mumle

Betydning og bruk

  1. tygge lenge på tørr mat
    Eksempel
    • maule brød
  2. spise bare én slags mat uten det som hører til
    Eksempel
    • maule pålegg;
    • maule kjøtt
Artikkelside

mumle

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør mule (1

Betydning og bruk

snakke lavt og utydelig
Eksempel
  • stå og mumle for seg selv;
  • mumle i skjegget
Artikkelside

mukke

verb

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (1

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;
kny (2, protestere;
mumle misfornøyd
Eksempel
  • ta imot ordrer uten å mukke;
  • hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke
Artikkelside

mulle

verb

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

  1. snakke lavt og utydelig (for seg selv);
    Eksempel
    • hva er det du går og muller om?
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

mule 2

mula

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Tyding og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særleg jortarar og hest
    Døme
    • ho klappar kua på den mjuke mulen
  2. opning på ein pose eller sekk
Artikkelside

surmule

surmula

verb

Opphav

jamfør mule (2

Tyding og bruk

vere eller framstå som sur, irritert eller liknande;
Døme
  • gå og surmule
  • brukt som adjektiv:
    • setje opp eit surmulande andlet
Artikkelside

muse 2

musa

verb

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

stryte

substantiv hokjønn

Opphav

av strut

Tyding og bruk

  1. munn som står fram;
  2. samansnurpa, framståande opning
Artikkelside

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare
Artikkelside

frøse 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mule på hest
Artikkelside

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg
Artikkelside

myle

myla

verb

Opphav

norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1

Tyding og bruk

  1. gjere sure miner;
  2. dra på smilebandet;
    smile skjelmsk
  3. slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
    Døme
    • myle ljåen
Artikkelside

smuske

smuska

verb

Opphav

kanskje samanheng med mule (1

Tyding og bruk

småle, le i skjegget
Døme
  • smuske og le
Artikkelside