Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
314 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

matematikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av mathema ‘vitenskap’, av manthanein ‘lære, skjønne’

Betydning og bruk

vitenskap om kvantitative egenskaper og forhold mellom størrelser, for eksempel tall og romformer
Artikkelside

resiprok

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin reciprocare ‘strømme tilbake’

Betydning og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Eksempel
    • se på sosialisering som en resiprok prosess
  2. i matematikk: invers (2)
    Eksempel
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

oppløselig, oppløyselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i IT: som har en viss grad av detaljer;
  2. i kjemi og i matematikk: som kan løses opp i mindre bestanddeler
    Eksempel
    • salt er oppløselig i vann
Artikkelside

projeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med projisere

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbildning av en geometrisk figur på et plan eller en linje
  2. geografisk: framstilling av (en del av) jordoverflaten på et plan;
  3. framvisning av lysbilder på en skjerm eller lignende
  4. i psykologi: det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer;
Artikkelside

progresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin progredi ‘skride fram’

Betydning og bruk

  1. det å utvikle seg;
    framskritt, stigning
    Eksempel
    • det er fin progresjon i framstillingen fra det konkrete til det abstrakte
  2. skatteordning der skatteprosenten stiger med størrelsen av inntekten
    Eksempel
    • høy progresjon i skattleggingen
  3. i matematikk: rekke (1
Artikkelside

proporsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pro portione ‘i forhold (til)'

Betydning og bruk

  1. forhold eller samsvar mellom størrelser
    Eksempel
    • vann og sukker i proporsjonen 3 : 1;
    • mangle sansen for proporsjoner
  2. (harmonisk) samsvar mellom delene av et hele
    Eksempel
    • bygningen har vakre proporsjoner
  3. i matematikk: ligning som uttrykker at to forhold er like store
    Eksempel
    • 9 : 6 = 3 : 2 er en proporsjon
Artikkelside

projisere

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbilde en geometrisk figur på et plan eller en linje;
  2. vise lysbilder på en skjerm eller lignende
  3. framstille (en del av) jordoverflata på et plan eller et kart
  4. i psykologi: overføre egne følelsser, tanker eller motiver på andre mennesker
Artikkelside

rasjonal

adjektiv

Opphav

fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi en rasjonal begrunnelse
  2. i matematikk: som lar seg uttrykke ved hele tall eller brøker;
    Eksempel
    • rasjonale tall
Artikkelside

produkt

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. vare som er produsert med arbeid eller skapt av naturen
  2. tjeneste som en virksomhet selger
    Eksempel
    • forsikringsbransjen tilbyr nå produkter som tidligere var forbeholdt bankene
  3. kunstnerisk (for eksempel litterært) verk
  4. Eksempel
    • mennesket er et produkt av arv og miljø
  5. i matematikk: resultat av en multiplikasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 167 oppslagsord

matematikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av mathema ‘vitskap’ av manthanein ‘lære, skjøne’

Tyding og bruk

vitskap som gjeld kvantitative eigenskapar (til dømes tal og romformer) og forhold mellom storleikar
Artikkelside

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

projisere

projisera

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: føre over eller teikne av punkt, linje(r) eller romfigur(ar) på ei linje eller eit plan;
  2. vise fram lysbilete på ei kvit flate
    Døme
    • projisere på ein skjerm
  3. framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
  4. i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske
Artikkelside

proporsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pro portione ‘i høve (til), etter måten’

Tyding og bruk

  1. høve eller samsvar mellom storleikar
    Døme
    • mangle sans for proporsjonar
  2. (harmonisk) samsvar mellom delar av ein heilskap
    Døme
    • ein bygning med vakre proporsjonar
  3. i matematikk: likning som uttrykkjer at to høve er like store
    Døme
    • 9 : 6 = 3 : 2 er ein proporsjon
Artikkelside

projeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med projisere

Tyding og bruk

  1. i matematikk: overføring av geometrisk figur på plan eller linje
  2. geografisk: framstilling av (del av) jordyta på eit plan;
  3. framsyning av lysbilete på ein skjerm eller liknande
  4. i psykologi: det å verje seg sjølv ved å overføre eigne uakseptable tankar, kjensler eller motiv på andre personar;
Artikkelside

progresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin progredi ‘skride fram’

Tyding og bruk

  1. det å utvikle seg;
    framgang, framsteg, stiging
    Døme
    • ein jamn progresjon frå det konkrete til det abstrakte
  2. det at skatteprosenten aukar med stigande nettoinntekt
    Døme
    • høg skatteprogresjon
  3. i matematikk: rekkje (1, 3)
Artikkelside

rasjonal

adjektiv

Opphav

frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prøve ut meir rasjonale dyrkingsmetodar
  2. i matematikk: som kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar;
    Døme
    • rasjonale tal
Artikkelside

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Tyding og bruk

  1. fast, urikkeleg
  2. flink, dugande
    Døme
    • han er ram på ski;
    • dei er ramme i matematikk
  3. utspekulert
    Døme
    • ho er ram til å lyge
  4. Døme
    • vere ram i smaken

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noko på ramme alvor;
    • eg trur i ramme alvor at vi skal klare det
Artikkelside

privatist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eksamenskandidat som har førebudd seg privat eller på ein skule utan eksamensrett (1
Døme
  • gå opp som privatist i fysikk og matematikk
Artikkelside
Side 1 av 17