Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 176 oppslagsord

mønster

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk, av middelalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

forbilde, tegning eller oppskrift til å lage noe etter;
modell (1)
Eksempel
- strikke uten mønster;
- jeg har klipt ut delene etter mønster
- - snittmønster
  - strikkemønster
ideal (1, 2), eksempel (2)
Eksempel
- hun er et mønster for andre
- - dydsmønster
måte noe er ordnet på eller skjer på;
skjema (1), system (4)
Eksempel
- passe inn i mønsteret;
- opplæringen går etter et fast mønster;
- jeg skimter et mønster i det som har hendt
- - bosetningsmønster
  - bøyningsmønster
  - livsmønster
figur, motiv eller tegning til dekorasjon eller lignende, ofte gjentatt flere ganger i et visst system, og gjerne med forskjellige farger eller opphøyde partier
Eksempel
- mønsteret i bildekket;
- tapet med urolig mønster
- - batikkmønster
  - fiskebeinsmønster
  - rutemønster
form eller type for eksempel av sølvtøy eller dekketøy
Eksempel
- har du begynt å samle på et bestemt mønster?

Artikkelside

tilnærmet, tilnærma

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger nær opp til (men som ikke samsvarer helt med) mønster, norm, verdi eller lignende

Eksempel

det var glatt og tilnærmet nullføre

brukt som adverb:
- svare tilnærmet riktig

Faste uttrykk

tilnærmede tall
tall som er avrundet til heltall

Artikkelside

paralympisk

adjektiv

Opphav

av engelsk paralympic, av para- og olympic ‘olympisk’

Faste uttrykk

paralympiske leker
idrettskonkurranse for fysisk funksjonshemmede etter mønster av olympiske leker

Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

med innsiden ut;
vrengt
Eksempel
- strømpebuksa var vrang
- brukt som adverb:
  ta genseren vrangt på
om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
til forskjell fra rett (3, 4)
Eksempel
- et mønster med rette og vrange masker
1. brukt som adverb:
  strikke rett og vrangt
2. brukt som substantiv:
  strikke en rett og en vrang
som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
uriktig, falsk;
feil
Eksempel
- felle vrange dommer;
- vite hva som er rett og vrangt i livet
- brukt som adverb:
  svelge vrangt
som volder bry;
vanskelig (1)
Eksempel
- det var et vrangt arbeid
- brukt som adverb:
  stedet ligger vrangt til
som er tverr og stri;
vanskelig (2), umedgjørlig, vrien (2)
Eksempel
- ikke vær så vrang, da!
- være vrien og vrang;
- være vrang i ord

Faste uttrykk

slå seg vrang
- gjøre seg vanskelig;
  bli trassig og sta
  hesten slo seg vrang;
  minstegutten slår seg vrang når han skal sove
- slutte å virke som normalt
  motoren slo seg vrang;
  magen hadde slått seg vrang

Artikkelside

tonem

substantiv intetkjønn

Opphav

etter mønster av fonem, morfem

Betydning og bruk

tonegang som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre

Eksempel

‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2

Artikkelside

tegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tegne (1)
Eksempel
- undervise i tegning
tegnet bilde
Eksempel
- en vakker tegning;
- stille ut tegninger og malerier
- - karikaturtegning
tegnet konstruksjon
Eksempel
- tegningen til et hus
- - arbeidstegning
  - konstruksjonstegning
det å tegne (4);
jamfør aksjetegning
litterær skildring
Eksempel
- tegningen av hovedpersonen er særlig god
mønster, flekk
Eksempel
- en svart katt med hvite tegninger

Faste uttrykk

skjønne tegningen
forstå hva som foregår

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

frambringe eller lage ved hjelp av prikker
Eksempel
- prikke en linje;
- prikke opp et mønster
stikke (2, 1)
Eksempel
- prikke hull på en ballong
kjenne som stikk;
jamfør prikkende
Eksempel
- det begynte å prikke i fingeren
berøre, slå lett
Eksempel
- prikke noen på skulderen
pirke på;
kritisere
Eksempel
- du prikker på alt mulig
i ballspill: sparke, sende (i mål)
Eksempel
- prikke ballen i mål

Faste uttrykk

prikke inn
- markere på kupong eller lignende
  prikke inn de riktige tallene
- få til å passe;
  tilpasse
  prikke inn formen til OL
- i ballspill: sparke, sende inn i mål
  prikke inn ballen

Artikkelside

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

framtredende form, utseende, egenart eller karakter
Eksempel
- sette sitt preg på noe
mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

bære preg av
vitne om
talen bar preg av engasjement

Artikkelside

mønstre

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør mønster

Betydning og bruk

se nøye på;
granske kritisk;
inspisere, kontrollere (1)
Eksempel
- generalen mønstret troppene;
- hun mønstrer ham fra topp til tå
stille opp med;
rå over;
samle (1)
Eksempel
- trønderne kunne mønstre 19 deltakere til konkurransen
tilsette i tjeneste på fartøy;
hyre (3;
ta tjeneste på fartøy

Faste uttrykk

mønstre av
gå fra borde;
slutte i tjeneste på fartøy
hun mønstret av i Hamburg
mønstre på
ta hyre;
gå om bord
han mønstret på som 16-åring

Artikkelside

Nynorskordboka 204 oppslagsord

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
modell (1)
Døme
- eg heklar helst utan mønster;
- kjolen er sydd etter mønster
føredøme, ideal (1, 2), eksempel (2)
Døme
- ho er eit mønster for andre
- - dydsmønster
måte noko er ordna på eller skjer på;
skjema (1), system (4)
Døme
- passe inn i mønsteret;
- opplæringa går etter eit fast mønster;
- eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
- - bøyingsmønster
  - kjønnsrollemønster
  - åtferdsmønster
figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
Døme
- mønsteret i bildekket;
- i hallen har dei ein tapet med mønster på
- - batikkmønster
  - fiskebeinsmønster
  - rutemønster
form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
Døme
- til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

paralympisk

adjektiv

Opphav

av engelsk paralympic, av para- og olympic ‘olympisk’

Faste uttrykk

paralympiske leikar
idrettskonkurranse for fysisk funksjonshemma etter mønster av olympiske leikar

Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lågtysk treden; av same rot som trø (

Tyding og bruk

trø (3, trå (4;
gå (1, stige (2
i faste uttrykk

Faste uttrykk

tre attende
seie frå seg;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av!
i militæret: forlat geleddet!
tre fram
- stige fram
  tre fram frå dei bakre rekkjene
- kome til syne;
  syne seg
  det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
tre inn
- gå inn
  tre inn i rommet
- i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga

Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

presse, klemme;
jamfør trykkjande (1)
Døme
- han trykte handa hennar;
- trykkje på knappen;
- trykkje hardt på bremsen;
- bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
- han trykkjer nasen flat mot vindauget;
- trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
- barnet trykkjer seg inn til mora;
- dei trykte seg saman under parasollane
vere avventande og kjenne seg brydd;
jamfør trykkjande (3) og trykt (2)
Døme
- dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
vere i ein vanskeleg situasjon
Døme
- vi må hjelpe der det trykkjer mest
underkue
Døme
- kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
prente;
jamfør trykt (1)
Døme
- trykkje bøker
lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
Døme
- trykkje mønster på stoff
om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
Døme
- ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

kvar skoen trykkjer
kvar vanskane ligg
leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
trykkje på
gjere seg gjeldande
einsemda trykkjer på
trykkje på dei rette knappane
gjere det rette i ein viss situasjon
trykkje til
gjere eit krafttak
dei trykkjer til med angrepsspelet
trykkje til sitt bryst
godkjenne;
like godt
ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone ( og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre

Døme

stupet blir uttalt med tonem 1;
stupe blir uttalt med tonem 2

Artikkelside

tilnærma

adjektiv

Tyding og bruk

som ligg nær opp til (men som ikkje samsvarer heilt med) mønster, norm, verdi eller liknande

Døme

verksemda fekk tilnærma monopol på marknaden

brukt som adverb:
- svare tilnærma rett;
- ei tilnærma umogleg oppgåve

Faste uttrykk

tilnærma tal
tal som er avrunda til heiltal

Artikkelside

teikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å teikne (1)
Døme
- undervise i teikning;
- drive med teikning på fritida
teikna bilete
Døme
- ei vakker teikning;
- fargelagde teikningar
- - karikaturteikning
teikna konstruksjon
Døme
- teikninga til eit hus
- - arbeidsteikning
  - konstruksjonsteikning
det å teikne (3);
jamfør aksjeteikning
litterær skildring
Døme
- teikninga av hovudpersonen
mønster, flekk
Døme
- ein kaninrase med spesielle teikningar i pelsen

Faste uttrykk

skjøne teikninga
forstå kva som går føre seg

Artikkelside

strikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

elastisk band eller snor;

gummistrikk

Døme

ei bukse med strikk i livet;
setje ein strikk på pakka

Faste uttrykk

hoppe strikk
om barneleik: hoppe i visse mønster over ein strikk som er spend ut rundt to andre
tøye strikken
nærme seg grensa for det som er akseptabelt

Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

brukt ved samanlikning;
som liknar, på same måten som;
liksom (1
Døme
- arbeide søndag som måndag;
- svart som ein feiar;
- det var som fanden;
- vere blid som alltid;
- ingenting var som før;
- vere som ein far for ein;
- sitje som på nåler;
- han pusta som ein blåsebelg;
- rekne nokon som sin eigen;
- som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
- her leikte eg som barn;
- som forfattar har ho gjort det godt;
- han jobbar som sjukepleiar;
- du er minst like smart som eg er;
- metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
- bruke noko som mønster;
- bruke ein stokk som våpen;
- få noko som gåve;
- tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
- du skulle skamme deg, som du syter;
- som stoda er no, held vi oss heime;
- kom som du er;
- trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
etter kvart som, medan
Døme
- som dagane gjekk, vart det lysare;
- som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
- den kona som du ser der borte, er naboen min;
- bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
- den garden som han var oppvaksen på;
- hit som vi no er komne;
- det er eg som har gjort det;
- det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
Døme
- medan dei slost som verst;
- som oftast er vi på hytta i helgene;
- han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
- som du tullar;
- å, som det lyser;
- som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så

Artikkelside

Side 1 av 21

Resultat per side: