Avansert søk

396 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

mønster

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk, av middelalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

  1. forbilde, tegning eller oppskrift til å lage noe etter;
    Eksempel
    • strikke uten mønster;
    • jeg har klipt ut delene etter mønster
  2. Eksempel
    • hun er et mønster for andre
  3. måte noe er ordnet på eller skjer på;
    Eksempel
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringen går etter et fast mønster;
    • jeg skimter et mønster i det som har hendt
  4. figur, motiv eller tegning til dekorasjon eller lignende, ofte gjentatt flere ganger i et visst system, og gjerne med forskjellige farger eller opphøyde partier
    Eksempel
    • mønsteret i bildekket;
    • tapet med urolig mønster
  5. form eller type for eksempel av sølvtøy eller dekketøy
    Eksempel
    • har du begynt å samle på et bestemt mønster?

stormønstrete, stormønstret

adjektiv

Betydning og bruk

med store mønster (4)
Eksempel
  • stormønstrete stoffer

analogidannelse

substantiv hankjønn

analogidanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nylaging etter mønster av noe annet;
jamfør analogi
Eksempel
  • i barnespråk er det vanlig med analogidannelser

sjablongmaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

maleteknikk der en bruker sjablong for å lage mønster

sjablongmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som rutinemessig følger et mønster;
vanemessig
Eksempel
  • en sjablongmessig fortelling
  • brukt som adverb:
    • maleriet var sjablongmessig utført

sjablong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk échantillon ‘prøve, mønster’; samme opprinnelse som skabelon

Betydning og bruk

  1. utskåret mønster;
    form, modell
    Eksempel
    • male figurer ved hjelp av en sjablong
  2. mekanisk etterligning;
    uselvstendig gjengivelse
    Eksempel
    • diktene hans er bare sjablong

sprang 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk sprang; fra lavtysk

Betydning og bruk

håndarbeidsteknikk der trådene, som er spent opp i en ramme, blir flettet sammen slik at de danner et mønster

finurlig

adjektiv

Opphav

fra svensk; trolig av fin etter mønster av for eksempel figurlig

Betydning og bruk

Eksempel
  • en finurlig innretning;
  • finurlige spørsmål

underdrive

verb

Opphav

etter mønster av overdrive

Betydning og bruk

uttrykke for varsomt;
tillegge noe mindre betydning enn det faktisk har
Eksempel
  • hun underdrev alltid sine egne bedrifter;
  • det er ikke å underdrive å si at det gikk i dass

teksturere

verb

Betydning og bruk

  1. det å lage en mer følbar eller synlig form eller mønster på overflate
    Eksempel
    • han teksturerer håret sitt med et hårprodukt
  2. gi (særlig syntetiske) tekstilfibrer en krøllete eller krusete form, slik at en kan tilvirke tøyelig og varmt garn
    Eksempel
    • garnet er grovt teksturert

Nynorskordboka 213 oppslagsord

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på

storruta

adjektiv

Tyding og bruk

med store ruter;
Døme
  • storruta mønster

stormønstra

adjektiv

Tyding og bruk

med store mønster (4)
Døme
  • stormønstra tapet

sjablongmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som rutinemessig følgjer eit mønster
Døme
  • eit sjablongmessig stykke

sjablongmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måleteknikk der ein nyttar sjablong for å lage mønster

sjablong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk échantillon ‘prøve, mønster’; same opphav som skabelon

Tyding og bruk

  1. utskore mønster;
    form, modell
    Døme
    • teikne figurar etter sjablongar;
    • veve etter sjablong
  2. mekanisk etterlikning;
    usjølvstendig attgjeving
    Døme
    • dikta hans er berre sjablongar

siselere

siselera

verb

Opphav

frå fransk; av ciseau ‘meisel’

Tyding og bruk

risse mønster, ornament i metall(plater)

sprang 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomnorsk sprang; frå lågtysk

Tyding og bruk

handarbeidsteknikk der trådane, som er spente opp i ei ramme, blir fletta saman slik at dei dannar eit mønster

underdrive

underdriva

verb

Opphav

etter mønster av overdrive

Tyding og bruk

ordleggje seg for svakt;
ikkje gje noko stor nok vekt eller tyding
Døme
  • han underdriv sitt eige bidrag;
  • eg skal ikkje underdrive, det var heilt på trynet

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang